Hva har du levert, Donald?

Donald Trump sier han har skapt flere jobber enn noen andre. Er det litt sant?

Denne uka får vi vite det. Skal Trump stemmes ut av Det hvite hus, eller får han bli en sesong til? Og: Hvis han ikke vinner, vil han ta sin tupé og gå, eller vil han fornekte og undergrave valgresultatet, kjøre endeløse rettssaker og yppe til opprør i gatene?

Uansett hva som skjer, har Trump fått sine fire år. Det er tid for å gjøre opp status på hva han har levert.

En gruppe som er glade, er de konservative kristne. De har i flere tiår stemt overveldende republikansk, selv om det ikke alltid har vært sånn. Av Trump har de fått tre splitter nye høyesterettsdommere som alle er skeptiske til om grunnloven egentlig forsvarer en kvinnes rett til å bestemme over egen kropp. De har også fått den amerikanske ambassaden i Israel flyttet fra Tel Aviv til Jerusalem, en viktig symbolsak for dem. Det vil de belønne ham for.

Les også: Kamala Harris sier svarte velgere er nødvendig for Biden-seier

Mer interessant er hva Trump har levert til alle dem som ikke nødvendigvis stemmer republikansk. De som stemte på Obama i 2012 og på Trump i 2016. Det handler selvfølgelig om økonomi, og om områder i USA med lite vekst og få jobber. Trumpland består av tynt befolkede, tradisjonelt industrielle områder der det har vært langvarig nedgang i jobber og levekår. Og dem er det mange av.

I 2016 fikk Hillary Clinton flest stemmer, men Trump vant overlegent i antall counties. Bare 472 av dem stemte fram Clinton, mot Trumps seier i 2584. Clintonland sto for hele 64 prosent av landets økonomiske aktivitet, og ligger først og fremst langs kysten og i de store byene. De store områdene der Trump vant, hadde bare litt over en tredel av verdiskapingen i USA.

Her bor de som har tapt mest på globalisering og ny teknologi. De har sett lite eller ingenting til de ni millioner nye jobbene fra Obamas presidentperiode. Og det er ikke bare jobb de mangler. Blant hvite, lavt utdannede amerikanere dør stadig flere av problemer som kunne vært unngått: rus, selvmord, kronisk leversykdom og leversvikt. De er folk som har all grunn til å være skuffet.

Les også: Høyreekstreme militser truer USA-valg (+)

Hva har så disse fått? En amerikansk president måles gjerne på hvor mange nye jobber han utløser. Til tross for at det kan stilles noen spørsmål ved presidentens reelle innflytelse på slikt, i hvert fall på kort sikt. For Trump er dette særlig viktig, når vi vet hvor mange som stemte på ham nettopp fordi de manglet jobb og inntekt. Trump selv skryter, ikke overraskende, av at han har skapt flere jobber enn noen annen president. Ever. Og det er sant at økonomien har gått bedre de siste årene, også i form av flere jobber.

Men amerikanerne fikk flere nye jobber under presidentene Reagan og Clinton enn under Trump. Siden 2010 har økonomien gått bedre og bedre år for år. Også under Trump.

Barack Obama startet sin presidentkarriere med finanskrise utløst av et deregulert og dysfunksjonelt kredittmarked, en krise som førte til at 421.000 jobber gikk tapt hver måned i 2009. År for år vokste sysselsettingen igjen med stadig nye jobber, hjulpet fram av krisepakker. Det toppet seg i 2014 med et månedlig gjennomsnitt på 250.000 nye jobber. Jobbveksten har vært noe lavere de siste fire årene, på det meste 193.000 nye arbeidsplasser i snitt hver måned i 2018. Men altså fortsatt positiv.

Les også: Før valget i 2016 sa han at Trump ville vinne. Her er hva forskeren sier i år (+)

En viktig forskjell under Trump er likevel hvor jobbveksten har skjedd. I årene før Trump skjedde dette i hovedsak i byene og langs kysten, både i form av lavtlønte servicejobber og høytlønte jobber i finans og teknologi. De siste årene har jobbveksten tatt seg opp også der Trumps velgere bor. Det kan se ut som han har levert til sine velgere.

Hvordan klarte han det? En forklaring er rett og slett at økonomien fortsatte å vokse, en annen at forventninger i seg selv kan skape investeringer og vekst. En tredje, og like viktig forklaring, er oljeprisen. Oljeprisen stupte fra 2014 til 2016, for deretter å klatre gradvis oppover igjen. Aktiviteten i kull og olje tok seg for alvor opp i 2017 og forklarer mange av de nye jobbene i Trumpland, der kull og olje er så viktig. Flaks for Trump og bra for hans velgere, så lenge det varer.

Bare en dag igjen. Hør podkasten 2020 fra Dagsavisen og Amerikanskpolitikk.no her: 

Verre er det at de andre sektorene folk lever av i disse områdene, som industri, landbruk, tekstil, skogsdrift og trevarer har hatt negativ utvikling, og også har mørke utsikter. Det er heller ikke stort annet på trappene på stedene vi snakker om. At dette er områder med en aldrende befolkning med dårlig helse, elendige boliger og skrale sosiale sikkerhetsnett, hjelper selvsagt ikke.

Mange jobber ble utradert som følge av pandemi og økonomisk krise, med tilhørende politisk kaos. Frem til august i år forsvant i snitt 1,4 millioner jobber hver måned. Nå har økonomien åpnet mer opp og ledigheten er lavere, men fortsatt høy. For folk flest er det dermed lite å takke for. Jeg frykter at mange av dem vil gjøre det allikevel.

Les også: Skjebnevalget i Amerikas splittede stater (+)