«Women: if you usurp men they will rebel and fail and you will have to jail or enslave them».
Jeg gjør research på internett når jeg finner dette sitatet på Twitter.
«If women weren’t so choosy then rape would be unnecessary». (Sitatet er forkortet og ikke ordrett, red.anm)
Enda et sitat som provoserer meg.
«The idea that women were oppressed throughout history is an appalling theory».
Ett søk etter et annet leder meg til enda flere problematiske utsagn. Jeg ser noen intervjuer på YouTube, sånn i tilfelle jeg har misforstått noe. Mange av hans følgere mener nemlig at han alltid siteres ut av kontekst, at det er urettferdig – men jo flere videoer jeg ser, desto mer sikker blir jeg på at denne mannen pynter på sin sjåvinisme med sine akademiske titler.
Utsagnene kunne like gjerne kommet fra en predikant et sted i Saudi-Arabia, kanskje en selverklært religiøs lærd et sted i Norge, en taler på det beryktede Memri TV eller til og med TV Visjon Norge. En mann som snakker som en kultleder. Men mannen bak er ikke en radikal mulla eller prest, han er en hvit professor og psykolog i 50-årene fra Canada, og tirsdag kommer han for å stå på scenen i Oslo Konserthus og forkynner for fullt hus.
Linda Noor: Flere enn Peterson må snakke om og til unge menn
Jordan Peterson ble kjent etter at han kritiserte et lovforslag i Canada som han mente skulle gjøre det straffbart ikke å omtale personer etter det pronomen de selv foretrakk. Han er senere blitt kritisert for å ha misforstått loven, som skulle hindre diskriminering av transpersoner i arbeidslivet, men han var allerede blitt godt kjent som en akademisk nettkjendis: professoren som utfordret politisk korrekthet. Han ble ekstra populær blant unge, hvite menn og høyreekstreme.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) beskrev ham som et «friskt pust» i sommer. Følgerskaren hans ser på ham som en guru for den bestselgende selvhjelpsboken «12 regler for livet», som kom på norsk i år. Men Peterson er langt ifra en original, nytenkende eller innovativ professor. Tvert om minner han meg om en typisk sint mann, særlig ligner han sinte predikanter når det gjelder hans konservative, patriarkalske holdninger og kvinnesyn. Han omtales som kontroversiell som tør å utfordre, men jeg ser ham bare som en provokatør med en stor plattform og som vet å drive business gjennom folkefinansiering.
På den ene siden er han denne glorifiserte guruen for fans av selvhjelpsboken som visstnok har inspirert mange til å holde styr på livet sitt. «Rydd rommet ditt, gå med rak rygg, fortell sannheten», er noen av hans råd til unge menn. Nå skal jeg ikke bagatellisere erfaringene til de som har lest boken og følt at den har tilført dem mye nytt i livet, og til og med reddet noen fra å ende det hele, men det Peterson kommer med er ikke revolusjonerende. Det er klart vi skal ta unge menn som sliter på alvor, og det er vondt å lese at de topper statistikken over selvmord og frafall i skolene, men løsningen er ikke Peterson. Han er en del av problemet.
For på den andre siden skaper han vrangforestillinger i samfunnet med sine konspirasjoner. Peterson har kanskje gitt menn som føler seg oversett i samfunnet anerkjennelsen de trenger. Men kort oppsummert virker det som han tror at sosiale bevegelser, spesielt identitetspolitikk, antirasisme og feminisme, er årsaken til at samfunnet er i det han kaller «uorden». Kampen for like rettigheter er visst bare en del av et marxistisk plott, årsaken til at hvite, unge menn sliter er at historisk stigmatiserte grupper i samfunnet tar plass, og de er sinte og dreper fordi kvinner ikke takker ja til en date. Nylig sa han også til VG at «feminisme er veien til et totalitært samfunn». Dette kommer fra mannen som avfeier at kvinner opp gjennom historien har vært utsatt for undertrykkelse. Patriarkatet er bare er en «skremmende teori», ifølge Peterson.
Jeg vet ikke hva som er vanskeligst å lytte til angående kvinnesynet hans. Om det er konspirasjonen om at p-pillen er skyld i metoo-kampanjen fordi den har ført til at «kvinner blir mer like menn», «seksuelt liberale» og dermed utsetter seg selv for vold og overgrep. Om det er forklaringen på at incels – såkalte ufrivillig sølibate – dreper fordi de ikke takler å få et nei fra kvinner, og at løsningen på menn som Alek Minassian som under Toronto-angrepet i år drepte flere mennesker motivert av kvinnehat, er at staten fremmer monogami og sørger for at menn ikke forblir partnerløse. Om det kanskje er ideen hans om at menn ikke kan beskytte seg selv mot «crazy» kvinner, fordi de ikke kan slå dem, slik han ville gjort mot en aggressiv mann. Eller at han mener at kvinner bruker sminke på jobb fordi de ber om seksuell oppmerksomhet, og har seg selv å skylde dersom de blir seksuelt trakassert.
Hverdagshatet: Hatet kommer ikke bare fra sinte, hvite menn
Det er ingenting friskt ved å være sykelig opptatt av hva kvinner gjør med underlivene sine. Det er ingenting friskt med tilsynelatende intellektuelle menn i 50-årene som føler seg truet av kvinners selvbestemmelsesrett. Feminisme har aldri handlet om å gjøre menn til tapere. Den har handlet om kvinner som vil overleve og leve. Som mennesker.
Som guru er han nokså ufarlig, men han sprer farlig tankegods som havner i samfunnets ytterpunkter, hovedsakelig der ute blant høyreekstreme som forguder ham og i ekkokamrene der angrepene på motdebattanter kan bli veldig aggressive.
Til sjuende og sist er Peterson bare nok en misforstått mann, skal vi tro følgerskaren hans.