Sp rykker fram til førersetet

SV-leder Kristin Halvorsen hadde plassen ved siden av Jens Stoltenberg i førersetet under oppkjøringen til rødgrønn regjering i 2005. Sp-leder Åslaug Haga måtte ta til takke med baksetet. Kjøttvekta bestemte. SV var den gangen dobbelt så stort som Sp.

Denne gangen har Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum rykket opp i førersetet ved siden av Jonas Gahr Støre. SV-leder Audun Lysbakken er forvist til baksetet. Siden 2005 er oppslutningen om SV halvert. Sps oppslutning er ifølge meningsmålingene doblet. Størrelsen bestemmer plassen i bilen.

Snittet av meningsmålingene viser at Ap, Sp og SV styrer mot et rødgrønt flertall. Holder flertallet fram til valgdagen, vil de sette seg sammen og forhandle om å danne regjering sammen. SV møter til forhandlingene med en kravliste på fem punkter. Sp har ingen spesifikke krav, men vet nå som i 2005, hva partiet vil oppnå.

De tre rødgrønne partiene vil bli enige om ny regjering. Det skylder de sine velgere. Har man gått til valg på et løfte om å fjerne den sittende regjeringen, kan man ikke gå tilbake på det når man har vunnet valget. Det kan hende at SV velger en avtale med regjeringen hvis partiet så vidt kommer over sperregrensen. Lysbakken har neppe lyst til «å ta en Sponheim». Da Venstre falt under sperregrensen, gikk Lars Sponheim inn i Bondevik-regjeringen med flere statsråder enn stortingsrepresentanter.

En mindretallsregjering av Ap og Sp som må støtte seg på SV, er ingen ønskedrøm. Da er det mer fristende for Jonas Gahr Støre å invitere Knut Arild Hareide med på regjeringslaget. Det vil ikke Trygve Slagsvold Vedum ha noe imot. Derimot vil han motsette seg en mindretallsregjering av Ap. Når det spørsmålet dukker opp, svarer han som Siv Jensen: Partiet vil bare støtte en regjering den selv er med i.

Det må han gjerne hevde nå, men i virkeligheten har Sp neppe annet valg enn å støtte en Ap-regjering i mindretall, hvis det ikke blir en flertallsregjering. Sp kan jo ikke gi sin støtte til den sittende Solberg/Jensen-regjeringen.

Den tid, den sorg. I øyeblikket henger SV, Ap og Sp godt sammen med et mål om å danne en felles regjering. Det rødgrønne regjeringsalternativet fra 2005 er tilbake i en løsere og mindre forpliktende utgave.

Pressekonferanser med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er en festforestilling. På pressekonferansen tirsdag struttet han av selvtillit. En meningsmåling samme dag viste at Sp var blitt Norges tredje største parti med en oppslutning på 14,3 prosent. Da partilederen etter kommunevalget sa at målet for Sp var å bli større enn Frp, lo journalistene. Nå ler vi ikke av det.

Men vi blir i godt humør av Sp-lederen som parerer vanskelige spørsmål med et smil og en god latter. Jeg kjenner mange som ikke liker Senterpartiets politikk. Men jeg har ikke truffet noen som ikke liker Trygve Slagsvold Vedum.

Som fugl Føniks har Sp reist seg fra asken etter valgnederlaget i 2013. Valgresultatet på 5,5 prosent er det svakeste i partiets historie. Maktkampen som fulgte nederlaget, er den tøffeste i Sp noen gang. Det sier ikke lite. I Sp har det til tider gått hardt for seg med beinkrok og revestreker. Foran helgens landsmøte er det fred og ro på låven, og full oppslutning om ledelsen og partiprogrammet.

Politikk kan minne om lotteribransjen. Man vinner ikke uten en god porsjon flaks. Sp har i valgåret hatt flaks med regjeringen og den politiske agendaen. Distriktspolitikk er Sps hjertesak. Det har tidligere ikke vært en hovedsak foran noe stortingsvalg. Takket være regjeringen er det blitt det nå.

Solberg-regjeringen har servert Sp den ene distriktspolitiske godbiten etter den andre. Jeg nevner i fleng: Tvangssammenslåing av kommuner, en meningsløs regionreform, provoserende landbrukspolitikk og fiskeripolitikk, bortfall av akuttavdelinger ved lokalsykehus, svekket heimevern og landforsvar, nedleggelse av lensmannskontorer, Nav-kontorer og ligningskontorer. I tillegg kom ulven og skremte Høyre-velgere over til Sp.

Panikken sprer seg på høyresiden. Det fyres av påstander om at Sp er populistisk og at det vil reversere alle reformer. Skremmeskuddene preller av på velgerne som vann på gåså. Jo mer Sp er i skuddet, jo flere velgere får partiet.

Ingen vet hvor lenge Sp blir sentrum for oppmerksomheten. Valgkampen forandrer karakter når sluttspurten setter inn i august. Skole, helse og eldreomsorg vil fange interessen. På disse områdene har Ap og Høyre større troverdighet enn Sp. Arbeid og klima blir også viktige saker i den videre valgkampen. Dette er heller ikke Sps hjemmebane. Men hvis regjeringen fortsetter å fôre Sp med distriktspolitiske godsaker, vil partiet vokse. Da når Trygve Slagsvold Vedum målet om å bli større enn Siv Jensen.

Arne Strand

Politisk kommentator i Dagsavisen