Debatt

Sommeren 1947 utkonkurrert

Årets sommer sletter alle gamle tørke- og varmerekorder.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Sommeren 1947 huskes som alle flotte sommeres mor. Selv var jeg bare tre år og husker ikke mye av den. Men mine foreldre fortalte alltid med begeistring om sommeren 1947 når fellesferien kom med mye regn. Det skjedde nemlig ofte før i tida.

Faren min fortalte at det var så varmt i 1947 at trikken stanset på grunn av solslyng. Folk rømte hovedstaden til badestrendene langs Oslofjorden. Etter endt arbeidstid satte far meg på sykkelen og tråkket fra Sinsen til Ingierstrand. Det var ikke påbud om sykkelhjelm og barnesete den gangen. Han bandt meg fast på bagasjebrettet og trakk en lue over hodet mitt. Det var greit å sykle i 1947. Det var ingen privatbiler som tutet og truet syklister. Mosseveien var som eneste lang sykkelvei. Jo, det var tider det.

1947 har i ettertiden vært vårt viktigste referansepunkt for godt sommervær. Når yngre folk tidligere klaget over varmen til eldre folk, ble de avfeid med at de ikke hadde opplevd sommeren 1947. Da var det varmt da, med tropevarme over hele landet. Blomstene visnet, graset ble gult, dyra fikk ikke nok å spise, vannet forsvant fra springen, kioskene ble tømt for is, det var nesten like varmt i sjøen som på land.

Det var mange klager over varmen og tørken den gangen også, men de fleste gledet seg over den flotte sommeren. Folk visste nemlig at sommerværet er lunefullt. Neste år kunne sommeren bli kjølig og våt. Årstidene hadde den gangen tydelige overganger mellom sommer, høst, vinter og vår. Nordmenn fryktet atombomben, men ikke at klimaet skulle gå amok.

Ingen hadde hørt om menneskeskapte klimaendringer. Drivhuseffekten var noe man hadde i gartnerier. På skolen lærte vi at CO 2 – karbondioksid – var en naturlig del av atomsfæren og helt nødvendig for planteveksten. Som tilfellet var med sigarettrøyking, var det ingen som advarte mot utslipp av CO 2. I dag vet vi bedre. Røyking er livsfarlig. Ukontrollerte utslipp av CO 2 til atmosfæren truer hele kloden.

1947 mister nå tittelen «alle sommeres mor». Hittil i år har det vært varmere i år enn det var i 1947. Den ene tropedagen har avløst den andre. Ikke bare her i sør. Tropevarmen har også besøkt steder langt nord. Mai-måned er den varmeste måned Norge noen gang har opplevd. Det ligger også an til tørkerekord. I 1947 var det først og fremst august som var ekstremt tørr. I år er månedene mai, juni og juli langt tørrere enn de samme månedene i 1947. Hvis det ikke blir styrtregn i august, vil tørkerekorden fra 1947 bli grundig slått.

For 71 år siden tok folk det for gitt at det ville komme en mer normal sommer neste år etter tørkesommeren. I vår tid kan vi ikke ta det for gitt. Sommerne i årene som kommer kan bli enda varmere og tørrere enn sommeren 2018.

Klimaforskere og meteorologer forteller at årets tropesommer skyldes klimaendringene. Roar Skålin, direktør for Meteorologiske institutt, skrev nylig i Dagens Næringsliv at vi har fått en forsmak på hvordan fremtidens sommere kan arte seg, med tørre enger, skogbranner, nødslakt, vanningsforbud og sykehusinnleggelser. Med global oppvarming vil vi få mer intense og hyppigere hetebølger. Ikke bare i Norge, men over hele kloden.

Bjørn Samset, klimaforsker ved CICERO, sier i et intervju med NRK at klimaendringene i all hovedsak er forårsaket av mennesker. Verden er blitt en grad varmere på hundre år, i en periode der den eneste store endringen i klimasystemet er at drivhuseffekten er blitt mye sterkere. Det skyldes at menneskene har hentet opp fossile brensler fra bakken, brent dem for å få energi, og sluppet drivhusgassene rett ut i atmosfæren. Klimaforskeren sammenligner dette med å trekke en boblejakke på jorda. Den varmen som bakken sender ut, blir holdt igjen litt ekstra før den slippes ut i verdensrommet. Jorda blir dermed varmere.

Fortsatt er det folk og politikere som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. Det er å trekke en boblejakke over hodet, slik at man verken ser eller hører det som skjer.

Klimaendringene er den største utfordringen politikere i alle land står overfor. Klimapolitikken sliter med mye uforstand og motstand. Det ville ha blitt mer fart på politikken og klimatiltakene hvis velgerne sa kraftigere fra om at det haster med nye tiltak. Vi må ta inn over oss at vi aldri får tilbake den tross alt hyggelige sommeren 1947. Ekstremsommeren 2018 kan bli den nye normalen.

Det skal regne på Sør- og Østlandet i dag og i morgen. Normalt ville feriefolket motta en slik værmelding med skuffelse. Nå er det mange som er glad for helgens værmelding. Det er noe nytt, og gir håp om at vi endelig har forstått konsekvensene av klimaendringene i vår tid.

Mer fra: Debatt