Skatter og avgifter en forsikringspremie? Nei!

Tordar Fladmoe påstår på Dagsavisens Nye Meninger mandag 9. oktober at det offentlige velferdssystemet fungerer på samme måte som når du forsikrer bilen eller huset. Feil!

Fladmoe vet enten ikke helt hva han snakker om, eller uttaler seg mot bedre vitende. Da han er pensjonert forsikringsmann, er det rimelig å anta at han ihvertfall delvis vet hva han snakker om. Det er ikke først og fremst det han skriver, som er problematisk, men det som utelates.

Det er tre elementer som er viktige i spørsmålet om skatter og avgifter er en forsikrings-/velferdspremie. Disse er spørsmålet om hva en forsikring er, spørsmålet om tvang og frivillighet og forholdsmessighet mellom innbetaling og det man får igjen.

Hva er en forsikring?

En forsikring er i utgangspunktet noe du betaler for å kompensere for en uønsket hendelse som kanskje oppstår. Du kan forsikre deg mot brann (gitt at du ikke stifter den selv), men du kan ikke forsikre deg mot normalt forfall på din bolig. Du kan forsikre deg mot en tidlig død (sikring av din familie), men du kan ikke forsikre deg mot at døden omsider vil komme. Du kan forsikre deg mot sykdom, men ikke mot ditt behov for rutinemessige helsesjekker.

På dette området har forsikringsbransjen selv bidratt til forvirring. Man kan kjøpe seg pensjonsforsikring. Selvom det kan være elementer av forsikring i slike ordninger, er slike pensjonsordninger først og fremst spareordninger, ikke forsikringsordninger.

Den såkalte velferdsstaten har flere ordninger som tydelig minner om forsikring. Disse er f.eks. arbeidsledighetstrygd og sykepenger.

Men det er mye som ikke er slik også, nemlig betalte fødselspermisjoner (dette er noe man vet vil komme med stor sannsynlighet hvis man går inn for å få barn), skole for ens barn og pensjoner. Det er selvfølgelig en liten usikkerhet knyttet til om man kommer i en situasjon som utløser disse ordningene, men slike situasjoner er noe man ville spart til dersom man hadde ansvaret selv. De private ordningene som finnes for dette, er først og fremst spareordninger, som kan ha elementer av forsikring, som nevnt, men de er i hovedsak spareordninger.

Tvang og frivillighet

En viktig forskjell mellom de såkalte velferdsordningene og de tilknyttede skatter og avgifter på den ene siden og private forsikringsordninger på den andre siden er at førstnevnte er et system med tvang, mens private ordninger er frivillige.

Nå er det riktignok noen forsikringsordninger som er lovpålagt å ha i visse situasjoner. F.eks. hvis man eier en bil, må man ha visse forsikringer. Men disse forsikringene er kun lovpålagt å ha.

Selve kontraktsforholdet er frivillig, dvs. man kan velge hvilket forsikringsselskap man vil kjøpe forsikring av. Dette gjør at det er en direkte sammenheng mellom innbetaling og det som eventuelt utbetales skulle en situasjon oppstå. Partene har en kontraktsforpliktelse.

Forholdsmessighet

Offentlige såkalte velferdsgoder har i utgangspunktet ingen sammenheng med hva du har betalt i skatter og avgifter. Det finnes riktignok noen ordninger som til en viss grad er avhengig av tidligere inntekt, slik som sykepenger, fødselspenger, arbeidsledighetstrygd og pensjon. Men denne sammenheng er ensidig regulert av myndighetene og kan nokså lett endres.

Det er også slik at ordninger der utbetaling er avhengig av tidligere inntekt, er de dette på en ganske absurd måte. Hvis vi ser grovt på det, er det slik at på det inntektsnivå der du ikke får større såkalt opptjening dersom du tjener enda mere, ikke bare må fortsette å betale en andel av din inntekt utover dette nivået, men andelen du må betale, øker.

Fladmoe hevder at dersom det han kaller premie, øker, øker kvaliteten på de såkalte tjenestene som leveres. For fellesskapet sett under ett har dette muligens potensial til å skje, men for den enkelte borger er dette ikke tilfelle. Den som tjener godt, får ikke bedre skolegang fra det offentlige for sine barn, men vedkommendes innbetaling av skatter og avgifter vil ofte være høyere.

Det er svært liten sammenheng mellom den enkeltes innbetaling og hva han får igjen. Fladmoe må gjerne mene at man skal ha offentlige såkalte velferdsgoder. Men når han trekker en parallell mellom skatter/avgifter og forsikringspremier, viser det svært lite annet enn at han har frekkhetens nådegave!


J.K. Baltzersen er redaktør av antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Foto: Paul Long (Flickr)