Debatt

Redd Ullevål universitetssykehus!

Er folket klar over planene som vil rasere landets viktigste lokalsykehus, regionalsykehus og kompetansesenteret?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Styret i OUS har bestemt at Ullevål universitetssykehus skal legges ned. De får trolig med seg Helse Sør-Øst på denne avgjørelsen. Men hva sier Helsedepartementet, regjeringen, Stortinget? Hva sier befolkningen om at landets største, mest effektive og kompetente akuttsykehus skal legges ned? Er de klar over planene som vil rasere landets viktigste lokalsykehus, regionalsykehus og kompetansesenteret? Og finnes det gode begrunnelser for slike alvorlige vedtak? Det har ikke vært en eneste konsekvensutredning om saken! Er dette enda en av flere luftige ideer – som monstersykehuset på Gaustad?

Fusjoneringen av de fire Oslo-sykehusene i 2009 resulterte i en utarmet spesialisthelsetjeneste der trolig mer enn 11 milliarder gikk med til «organisering» av OUS til helseforetak innen 2016.

Alle disse milliardene som skulle gå til pasientbehandling ble «innspart som gevinst» til OUS ved å fjerne pasientsenger, redusere liggetid og behandlingstid, jukse med ventelistegarantier og med «poliklinikkfremmøte», og jukse med billige, private dataløsninger som la pasientjournaler åpne for hele verden. Tabbekvoten er overfylt!

OUS-skandalen har skapt et dårligere behandlingstilbud for befolkningen i hele Oslo-regionen, ja til og med for hele landet! OUS-prosjektet har destabilisert helsesystemet i Oslo-regionen og skapte mye varig vondt blod, uro, angst og varsler- vegring.

Hele Oslo-området har nå et stort underskudd på sykehussenger, personell og ressurser, selv om Aker reiste seg igjen av asken som «fugl fønix» – etter å ha blitt nedlagt av OUS-byråkratene. Aker forventer utbygging til et godt lokalsykehus, men dette utgjør ikke stor nok behandlingskapasitet hvis Ullevål legges ned.

Manglende behandlingskapasitet nå og i mange år fremover går ut over pasienter som ikke får fullverdig behandling, som må stå i en kritisk sykehuskø, som skrives ut for fort til et ufullstendig og ikke-kompetent hjelpeapparat i primærhelsetjenesten, og som i økende grad blir svingdørspasienter og dør av ikke-optimal undersøkelse, behandling, overvåkning og infeksjoner.

Gaustad-Rikshospitalet vil aldri overstige 500 senger, har minimal utbyggings-kapasitet, maksimum 40.000 kvm, og var umoderne da det var ferdig. Det ligger avleggs til, er et komplisert bygg og laget for spissfunksjoner med komplisert diagnostikk og ofte lang liggetid. RH er blitt raskt forslummet ved fortetning, overbelegg, ombygginger og miksing av pasientkategorier i kampen om OUS. Det har i løpet av OUS-tiden i tillegg blitt overfylt med dårlige pasienter, voksne og barn. Overbelegget har ført til prekære situasjoner med fare for uforsvarlig pasientbehandling som fører til skader, feil, infeksjoner og smittespredning. På grunn av bygning/struktur/funksjon egner ikke RH seg til å bli stort større, verken med hensyn til bygninger, funksjon eller areal. Rikshospitalet ble bygget som et lite spesialsykehus for landsdekkende behandling av kompliserte og sjeldne lidelser og annen spesialbehandling, og bør fortsette med det.

Det eneste storsykehus som er realistisk etter OUS’ egen arealutviklingsplan for 2025 (2009), er Ullevål.

Ullevål sykehus ligger sentralt i Oslo med gode kommunikasjonslinjer, har et meget stort areal for utbygging – opptil 332.000 kvm, og flere av de fredede bygninger egner seg godt til kontorer/serviceenheter. Før i tiden var Ullevål et storsykehus med mer enn 3000 sykehussenger. Det er god plass for store, sentrale, moderne og effektive nye bygg på Ullevål. Forutsetningen er at infrastrukturen må fornyes (til knapt en milliard kroner 2009-kroner). I dag er det plass til 800–1000 akuttsenger i somatikk, og kan – sammen med et fornyet Aker sykehus – utgjøre et godt tilbud til Oslo-befolkningen.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie skrev i Aftenposten 7 juli 2016 at gode fagmiljøer fortjener gode bygninger og at det er behov for oppgraderinger i eldre sykehus som Ullevål Universitetssykehus. Det er nettopp de gode fagmiljøer ved Ullevål som har vært drivere for å etablere landets første barnesykehus (nedlagt av OUS-ledelsen), gode og moderne operasjonsavdelinger med avansert hjerte-thorax-kirurgi, ortopedi, nevrokirurgi og gastroenterologi; landets akuttmottak for traumer/skader, superisolatbygg for farlige infeksjoner som ebola, epidemibygg ved større epidemier som pandemisk influensa, og eget kreftbygg med stort spesialopplegg for strålebehandling. Ullevål har også en rekke vakre, verneverdige bygg som egner seg godt til sykehuskontorer, men ikke som private hjem. Det viktigste av alt er imidlertid de store nye arealer som kan bygges ut ved Ullevål.

Ullevål sykehus har vært den store driveren innen norsk spesialisthelsetjeneste, både med hensyn til diagnostikk, behandling og utdanning av helsepersonell. En oppgradering og utbygging av Ullevål vil stå seg godt, også økonomisk, sammenlignet med «nye monsterplaner og monsterøkonomi» på et for lite Gaustad sykehus.

Mer fra: Debatt