Nordmenn trenger ikke å være bekymret for sykehusregningen om vi skulle bli syke. Heller ikke om vi skulle bli syke av pandemien som nå herjer Norge og resten av verden. De som har symptomer på smitte trenger ikke å være redde for om de har råd til å følge myndighetenes råd om å bli hjemme fra jobben.
På den måten holder de også kollegene sine trygge.
Sykelønna sikrer oss inntekt, og det offentlige helsetilbudet skåner oss mot en gigantisk utgift. Norges velferdsstat står fram som en helt avgjørende del av landets beredskap. Det offentlige helsetilbudet er en viktig grunnmur i hele vår samfunnsmodell.
Les også: «Nå må vi på nytt ta et kraftig skippertak. Alternativet er verre»
Under koronapandemien har det kommet mange bisarre eksempler på hva som skjer når en mangler grunnleggende velferdsordninger. I mange land uten et godt utbygd helsevesen, som sikrer tilnærmet gratis behandling, vil mange måtte slite med enorme regninger etter endt behandling. Særlig alle de som ikke har hatt råd til å holde seg med rådyre helseforsikringer. Vi tar det kanskje for gitt, men velferdsstaten og helsetilbudet vi har i Norge har definitivt ikke kommet av seg selv.
Det er derfor farlig å tro at det vil fortsette av seg selv også.
Det handler om politiske prioriteringer. Ofte handler det om mange små endringer over tid, som til slutt blir en dramatisk endring.
Slik vi har sett med dagens høyreregjering. Ostehøvelkuttene som gradvis svekker det offentlige helsevesenet – og regjeringens iver etter å privatisere mer og mer. Vi må nå si nei til mer høyrepolitikk, av hensyn til samfunnssikkerheten. Privatisering splitter opp og pulveriserer systemer, som skal virke sammen i krisetider. Det er fellesskapsløsningene som står sterkest i møte med kriser lik den vi står i nå.
Les også: Krisemåling for Arbeiderpartiet – er kun landets tredje største parti
Pandemi var den mest sannsynlige krisesituasjonen myndighetene så for seg.
Likevel var vi ikke godt nok forberedt med smittevernutstyr og legemiddelberedskap. Bygges det offentlige helsetilbudet ned over tid, slik vi ser den sittende regjering er i ferd med, vil forutsetningene for å møte neste pandemi være dårligere. Privatiseres offentlige helsetilbud ytterligere, vil tykkelsen på lommeboka få større vekt enn faglige vurderinger av hvem som bør få behandling når. I tillegg tappes offentlige helseinstitusjoner som gir tilbud til oss alle for kompetanse og ressurser – til fordel for private helseinstitusjoner som gir tilbud til de få med råd.
Manglende beredskap og et begrenset offentlig helsetilbud vil føre til store helsemessige konsekvenser, som forsterkes i kriser. Dette må vi også ta med oss i betraktningen, når vi ser protestene mot myndighetenes koronatiltak i mange land. De som protesterer, har ikke den tryggheten vi har i Norge. De har ikke et gratis helsetilbud. De har ikke full lønn under sykdom. I mange land har de ikke pensjonsordninger som gjør at eldre i sårbare grupper kan holde seg hjemme når myndighetene ber dem om det.
Les også: To dødsfall blant koronavaksinerte i Norge – Legemiddelverket og FHI undersøker saken
De som protesterer, vil tilbake på jobb fordi de rett og slett ikke har råd til å lytte til helsemyndighetene.
Koronapandemien har vist oss verdien av å ha et offentlig finansiert helsevesen, som kan gi et gratis helsetilbud til alle. Norsk helsevesen har rigget seg raskt om til å teste, beskytte og behandle. Det har fått Høyre til å sette sine privatiseringsreformer på pause. Spørsmålet er når høyresidens ideologiske kjepphester om mer privatisering tas frem igjen? Da er det verdt å minne om at et svekket offentlige helsetilbud vil ramme vanlige folk, og det vil ramme vår totale samfunnsberedskap.
Les også: Topp tiltro til myndighetene under koronapandemien