Private penger må til

Rundt 0,2 prosent av norske utenlandsinvesteringer går i dag til lavinntektsland. Hovedårsaken til dette lave tallet er rammevilkårene og risikoprofilen til disse landene, samt manglende landkunnskap. Utviklingen for å nå bærekraftsmålene innen 2030 går i feil retning.

Pandemien og krigen i Ukraina har gitt mange utviklingsland ekstra store utfordringer. Vi ser at kapitalstrømmer nå går ut av land som har størst behov for investeringer, blant annet innen energi, mat, landbruk og helse.

Ifølge FN-organisasjonen UNCTAD trengs det ca. 2500 milliarder dollar i ekstra investeringer i utviklingsland fram til 2030. FNs klimapanel har også pekt på at det er et stort finansieringsgap for å nå klimamålene. Det trengs anslagsvis en 3-6-dobling i forhold til dagens nivå.

Offentlige bistandsmidler alene evner ikke å snu utviklingen. Et forsterket samarbeid mellom offentlig- og privat sektor er nødvendig for å oppnå bærekraftsmålene.

Behovene er enorme, men mulighetene er også store. Men da må vi samle kreftene og forsterke innsatsen. Vi må mobilisere privat sektor på en helt annen måte enn vi har gjort til nå.

Det som bør være et mål for et offentlig bistandsbudsjett, er hvor mye privat kapital det klarer å utløse. Gjort på riktig måte, vil det ha en «multiplikatoreffekt», slik at det utløser flere ganger i privat kapital.

Nylig tok også et regjeringsoppnevnt utvalg til orde for å mobilisere privat sektor i mye større grad, i rapporten «Investering i en felles fremtid». Ekspertgruppen, ledet av forskningssjef ved NUPI Ole Jacob Sending, pekte i tillegg på at vi må endre perspektiv fra giver-mottaker, til partnerskap. Et tredje hovedpoeng var å få til et «Team Norway», som er mindre silopreget og fragmentert.

Dette er helt i samsvar med NHOs Pådriverforums syn. NHOs Pådriverforum har deltakelse av internasjonalt orienterte bedrifter og jobber nettopp for økt næringsutvikling i utviklingsland. Vi gir utviklingsministeren råd og innspill om hvordan næringslivet bedre kan bidra til at utviklingslandene oppnår bærekraftsmålene, blant annet hvordan norsk bistand kan legge til rette for private investeringer og jobbskaping.

Norsk næringsliv har kompetanse og løsninger innen blant annet fornybar energi, matsikkerhet, helse og infrastruktur, og både vil og kan bidra til økonomisk vekst, arbeidsplasser, det grønne skiftet og fattigdomsreduksjon i utviklingsland.

Mange av NHOs medlemsbedrifter er engasjert i markeder med høy risiko og uforutsigbare rammebetingelser. De har viktig førstehåndskunnskap om hva det vil si å drive næringsvirksomhet og investere i lovende, men ofte krevende markeder. De ønsker å ta del i diskusjonen om hvordan vi i fellesskap kan bidra til å nå bærekraftsmålene.

I dag er det krevende å mobilisere kapital til investeringsprosjekter i lav- og mellominntektsland på grunn av høy opplevd risiko. Risikoavlastning er derfor avgjørende for å utløse investeringer som ellers ikke hadde funnet sted.

Vi må tenke nytt og tørre å være langt mer ambisiøse rundt samspillet mellom privat og offentlig kapital. Ved å bruke bistandsmidler strategisk og katalytisk, kan man på en effektiv måte sette privat kapital i arbeid for utvikling. Norfunds klimainvesteringsfond er et godt eksempel på at slik nytenkning fungerer og gir resultater.

Garantier kan brukes for å avlaste deler av risikoen for investorer, og dermed bidra til å realisere flere prosjekter med privat kapital.

Statsgarantier krever minimal kapitalavsetning og medfører kun utbetalinger når en investor påføres tap. Sverige har lang erfaring med en statsgarantiordning som har bidratt til å mobilisere hele 58 ganger bistandsinnsatsen, og har vist seg å være et treffsikkert og kostnadseffektivt verktøy.

Suksessen ligger også i fleksibiliteten og diversifiseringen: Den svenske statsgarantien dekker ulike typer risiko, både store og mindre prosjekter i både lav- og mellominntektsland på flere kontinenter, og innen ulike sektorer som bidrar til bærekraftig utvikling.

Ifølge OECD er garantier ett av de mest effektive virkemidlene vi har for å mobilisere privat kapital, og er også innenfor regelverket for hva som kan være godkjent som utviklingsbistand. NHO og NHOs Pådriverforum mener derfor det vi bør få på plass et garantiinstrument i Norge, etter svensk modell.

Og hvorfor ikke etablere nordiske garantiordninger for å utløse private investeringer? Vi har erfarne og kompetente institusjoner i Norge som kan bidra inn i et slikt samarbeid, bl.a. Norfund, Norad og Eksfin. Et nordisk samarbeid kan gi enda større slagkraft enn hva vi kan få til på egen hånd.

Norsk bistand må ta i bruk hele verktøykassa dersom vi skal lykkes med å nå bærekraftsmålene – og privat sektor er en viktig del av løsningen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen