Nyheter
Oppskrift på økt ulikhet: krone-tillegg vs. prosent-tillegg
Mange er ikke klar over hvordan ulikhet øker takket være to forskjellige metoder.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Arbeidstakerne i Norge vil ha lønnsoppgjøret i prosent, ikke i kroner. Tenk det forskjellen om alle kunne få 10.000 kroner i tillegg på lønnen eller om de kunne få 4 % tillegg. Lavtlønte ville valgt kronetillegget, mens de høytlønte vil ha det i prosent. 4 % av en million er 40.000 kroner. Med prosentoppgjør får de lavtlønte mindre og mindre å rutte med sammenlignet med de høytlønte. Og det er de høytlønte som bestemmer.
Men ikke bare det. For når det gjelder avgifter er det motsatt. Mange avgifter rammer alle helt likt. Og denne gangen synes de rikeste at det er helt flott når skatter og avgifter ikke rammer i prosent, ikke er avhengig av størrelsen på inntekten eller formuen. Mekanikken for ulikhet er den samme.
En "flat" økning i skatter eller avgifter eller gebyrer på 10.000 kroner rammer dem som har minst inntekt veldig sterkt, mens de med høy inntekt knapt merker økningen. Dermed fører denne typen skatter og avgifter til høyere ulikhet og større fattigdom, akkurat som prosentvise lønnsoppgjør. Dermed risikerer vi at de fattigste blir utsatt for dobbelt utsatt for økt ulikhet: Både når det gjelder lønn og avgifter.
Slik regulering av inntekter og avgifter gjøres i Norge, er det et effektivt verktøy for å øke ulikhet i landet. Det kan se ut som det noen steder gjøres helt bevisst, nesten som organisert kriminalitet. Årsaken synes helt klar: Massiv egoisme og ønske om større ulikhet.
