Debatt

Old man yells at cloud

BYUTVIKLING: Den som klager over kalde, menneskefiendtlige bygninger som ikke tar hensyn til sine omgivelser, stemples foraktfullt av fagfolk og meningselite som reaksjonær.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

En meget effektiv måte å stilne kritikken på. Men jeg har kunstutdannelse, og det gjør med respekten for denne fagligheten omtrent det samme som et besøk på pølsefabrikken gjør med lysten på pølse. Digre, kantete rektangler med asymmetriske knekker i nyanser av grått og glass er upopulært, fordi det som oftest er lettvint og stygt. Det er dypt menneskelig å stritte imot. Som tegneseriekunstner Robert Crumb gjør mot samtiden i sin helhet i «Litany of Hate». Et relevant utdrag:

«… I hate most of what passes for civilization. I hate the modern world. For one thing there are just too Goddamn many people. I hate the hordes, the crowds in their vast cities, with all their hateful vehicles, their noise and their constant meaningless comings and goings. I hate cars. I hate modern architecture. Every building built after 1955 should be torn down!...»

Jeg er selvsagt ikke enig i dette, da! Nei, det skulle tatt seg ut. Crumb hadde dessuten foraktet det meste jeg selv er glad i og garantert avskydd meg i samme slengen. Likevel må jeg innrømme at på dager der pessimismen, avmakten og sortsynet tar overhånd, så forstår jeg hvor han kommer fra.

Jeg synes jo som alle andre at signalbygg som Operahuset er ganske flott... ja, det var visst det eneste jeg kom på sånn i farta, men likevel. Synd at den skjules av den langt mindre vellykkede Barcode-rekka som blokkerer for sikten, uansett hvor i Oslo du måtte befinne deg: Byplanleggerens ekvivalent til et basketball-lag på første rad i kinosalen. Apropos Bjørvika, visste du forresten at en oppgradering av Munch-museet på Tøyen, der det er masse plass til utbygging, var budsjettert til 1/3-del av prisen for høyblokka med knekk i glass og betong (Lambda)?

Jeg synes nok aldri bygningen på Tøyen var noen fryd for øyet, men bygningen er bred og flat, så du slipper i det minste å manøvere deg fra avdeling til avdeling via rulletrapper og heis. Uten å være spesielt begeistret for brutalisme heller, så er jeg intenst imot riving av Y-blokka og regjeringskvartalet også. Mest fordi jeg vet at 15 milliarders-vinnerforslaget vil gli omtrent like sømløst inn blant sine omgivelser som en invasjon fra verdensrommet.

Selv om Kjell Inge Røkke sitter på aksjer til en verdi av over 40 milliarder i oljekonsernet Aker (som han også eier), så er det helt fantastisk at han skal redde havet ved å bygge Verdenshavets hovedkontor - En 250 meter høy og blå skyskraper. Hva er problemet til de skeptiske lokalpolitikerne i Bærum som stikker kjepper i hjulene? Vil dem ikke redde verdenshavet eller? At det kan være komplisert å forstå hvordan redningsaksjonen skal foregå, er kun en smålig Jantelov-innvending. Røkkes samarbeidspartner Nina Jensen kan uansett redegjøre:

– Vi løser ikke de store miljøproblemene ved å tenke smått eller tradisjonelt. Vi løser dem ved å tenke stort. Det er mange som ikke ønsker å se Det Store Blå, eller som ikke ønsker å bli påminnet om miljøproblemene. Det er derfor et selvstendig poeng at det skal være høyt, sier Jensen og fortsetter:

– Miljøproblemene går ikke vekk bare fordi man ikke kan se dem. Signalbygget skal være en konstant påminnelse om viktigheten av havet, for oss som havnasjon og for oss mennesker. Det skal være et fyrtårn for fremtidsrettede løsninger og samarbeid, og for å redde livet i havet, sier hun.

Nemlig. En enorm, blå skyskraper som kaster sine lange skygger over store deler av Bærum er sannsynligvis nok til å redde verdenshavene i seg selv. Blåfargen vil minne oss på det sårbare havet som vi derfor ikke lenger kan stikke under stol. Tenk bare så gunstig det vil være for livet i verdenshavene når Røkke selv får øye på sin egen bygning!

Har jeg glemt noe nå? Gah, det nye Nasjonalmuseet. Nok en foraktfull og menneskefiendtlig koloss som ikke en gang en mor kan elske... MEN dette skulle helst handle litt om Drammen også. Ja nettopp... ei bru er også arkitektur, og Ypsilon-brua som sto ferdig samme år som hovedstadens relativt smukke opera er både vakker og formfullendt. Bybrua, derimot, ser som Globusgården dessverre stusselig ut i sin nåværende tilstand. Men som sistnevnte, så er den en forsømt perle.

Den verneverdige betongbrua fra 1938 kan rehabiliteres for 25 års ytterligere bruk til 1/3-del av prisen av det overdimensjonerte 458 millioners (før budsjettsprekk og iberegnet momskompensasjon) betong og matt stål-monsteret som bystyret har gitt klarsignal for. 25 år er ikke overskuelig fremtid, og det er mulig det er sant at bybrua er så sliten at det er best å rive hele greia. Men også Nasjonalgalleriet var liksom i så dårlig stand at det var umulig å drive museum der – helt til det ikke var umulig likevel. Så hva vet jeg?

Vel, jeg vet at nasjoner uten oljeinnsmurt økonomi restaurerer, tar vare på og plastrer sammen det de har, mens vi kvitter oss med alt som får seg en bulk, et rift eller løsner i sømmen.

Mer fra: Debatt