Debatt

Ny bemanningsnorm i barnehagene – er det behov for mer statlige penger ?

For de store kommersielle barnehagekjedene vil nye minimumsnormer for bemanning og antall pedagoger bidra til å redusere deres mangeårige superprofitt.

«Som om et læreropprør ikke var nok, står den blåblå regjeringen nå overfor et barnehageopprør. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens nylige melding til Stortinget om innholdet i barnehagen legger dessverre opp til det,» skriver Dag Mossige (Ap) i dette debattinnlegget. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Fra 1. august innføres en ny bemanningsnorm i barnehagene med krav til antall barn per voksen. Normen er et viktig skritt i riktig retning mot å sikre forsvarlig bemanning i barnehager og dempe superprofitt for kommersielle barnehageselskaper. Normen praktiseres allerede i mange private og kommunale barnehager. Å sikre lik lønn og tjenestepensjon for alle barnehageansatte bør være neste skritt.

Utkast til ny lovtekst er: «Barnehagen skal minst ha én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år.»

I mange år har det kun eksistert en pedagognorm i barnehageloven som skulle sikre forsvarlig bemanning. Dagens minstekravet er én pedagogisk leder per 7-9 barn under tre år (og 14-18 barn over tre år). Fra 1. august fjernes dette underlige slingringsmonnet i barnehageloven fra 7-9 barn til å gjelde maks 7 barn under 3 år per pedagog (og maks 14 for dem over 3 år).

Endringsforslagene har ført til at private barnehageeiere og kommunesektoren (KS) har krevd økte statlige overføringer. Mange kommunale barnehager har i dag tilnærmet den voksentettheten som den nye loven vil kreve. Eksempelvis er den foreslåtte statlige bemanningsnormen lik normen de benytter i Oslo kommune for å bemanne sine kommunale barnehager.

En rekke mindre private barnehager har også en voksentetthet som langt på vei imøtekommer den nye bemanningsnormenes krav. For disse barnehagene vil trolig de nye bemanningsnormene i beskjeden grad bety økte personalkostnader. Likevel antyder mange private barnehager at de går konkurs om bemanningsnormene vedtas.

Om man ser på regnskapstall (KOSTRA) for 2017 og 2016, viser det seg at antall barn per ansatt (korrigert for alder) i kommunale barnehager var 6 barn per årsverk i landsgjennomsnitt. Det er det samme som den foreslåtte statlige bemanningsnormen. For private barnehager var det 6,2 barn per årsverk for de samme årene. Det indikerer at mange private barnehager har en bemanning som langt på vei imøtekommer den nye bemanningsnormenes krav.

Vil nye bemanningsnormer påvirke kommersielle selskapers overskudd?

For de store kommersielle barnehagekjedene vil nye minimumsnormer for bemanning og antall pedagoger bidra til å redusere deres mangeårige superprofitt. Det største barnehagekonsernet Trygge Barnehager har tilført sitt eierselskap 1, 6 milliarder kroner fra barnehagedrift.

Økte bevilgninger for å finansiere disse nye bemanningsnormene i barnehage vil da kunne få som konsekvens at det begunstiger private kommersielle barnehager med lav bemanning og øke deres overskudd ytterligere.

Dette «fenomenet» har for øvrig forekommet i en rekke kommuner, hvor små ideelle barnehager har truet med å legge ned driften om de kommunale tilskuddene til private barnehager ikke økes. Det har ført til at mange kommersielle barnehager har fått økt sine overskudd ytterligere, som følge av økte kommunale tilskudd etter press fra enkelte små barnehager med anstrengt økonomi.

Nå kan det samme skje på statlig plan som følge av press på økte statlige bevilgninger til barnehagesektoren. Ap, SV og Sp har allerede varslet at de vil foreslå økte bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett 2018 for å finansiere disse nye bemanningsnormene. Det kan bli krevende å hindre at eventuelle økte bevilgninger ikke havner som økt overskudd i de kommersielle selskapene.

Svakhet ved ny bemanningsnorm

En måte å unngå dette på er og heller fokusere på å sikre nasjonale bemanningsnormer som bidrar til forsvarlig bemanning i alle norske barnehager i hele åpningstiden. Til sammenlikning slutter ikke en skole å bemanne skoletimene på slutten av skoledagen.

For en svakhet ved den foreslåtte nye normen er at den ikke sikrer en slik voksentetthet gjennom hele åpningstiden i barnehagene. Om normen inneholdt et slik krav har departementet regnet ut at det krever 24.000 flere årsverk i barnehagesektoren.

Lik tjenestepensjon for alle barnehageansatte

Bemanningsnormer kan bidra til å redusere de store overskuddsmuligheter ved kommersiell barnehagedrift. I et notat fra Telemarksforskning (18/2018) vises det til at «regjeringens foreslåtte bemanningsnorm vil trolig redusere forskjellene i bemanningsgrad, noe som etter all sannsynlighet da vil slå ut i lavere overskudd for kjedebarnehagene.» Her framkommer det også at bemanningen er lavest i kommersielle selskaper.

Hvis det innføres samme nivå på tjenestepensjon og lønn i henhold til landsomfattende tariffavtaler for alle barnehageansatte, vil det ytterligere utjevne kostnadsforskjeller mellom kommunale og private barnehagedrift. Til sammenlikning er krav om tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår i private og offentlige skoler innført i friskoleloven.

Da ville dagens finansiering til å dekke tjenestepensjon i private barnehager gitt mening. I 2013 utgjorde pensjonskostnader som andel lønnskostnader for private barnehager 4 % (Berg Erichsen 2017, Høgskolen i Innlandet), men mottok kommunalt tilskudd som utgjorde 13 % av brutto lønn. Denne differansen er av stor økonomisk betydning all den stund personalkostnader utgjør en stor andel av kostnadene i en barnehage.

Dette ville også ytterligere redusert mulighetene for overskudd i kommersielle selskaper, som i dag ofte lønner faglærte barn- og ungdomsarbeidere som ufaglærte assistenter.

Dagens krav i barnehageloven om at «barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager» ville blitt mer konkret. På samme måte som nye bemanningsnormer gjeldende fra 1. august gjør at dagens krav i barnehageloven om «tilstrekkelig bemanning» blir mer konkret.

Powered by Labrador CMS