Norges farligste fange

De nesten fem årene som er gått siden angrepene på Regjeringskvartalet og Utøya, har bare bekreftet dette: Den straffedømte høyreekstremisten og massemorderen er helt uten anger.

Det er derfor gode grunner til at terroristen soner straffen på en avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå. Spørsmålet som nå skal prøves for retten, er om dette regimet, som blant annet innebærer full isolasjon fra andre innsatte, er forenlig med to bestemmelser i den europeiske menneskerettskonvensjonen: Artikkel tre om umenneskelig behandling og artikkel åtte om retten til privatliv.

Uansett hva konklusjonen blir etter denne rettsprosessen, må to grunnleggende premisser ligge fast: For det første kan Norge ikke være bekjent av en soningsform som bryter med menneskerettighetene. Dersom domstolene kommer fram til at så er tilfelle, er vi trygge på at Kriminalomsorgen justerer soningsregimet i tråd med domsbetingelsene.

For det andre må soningsforholdene for Breivik nødvendigvis være så strenge som mulig innenfor det menneskerettene tillater. Han utgjør stadig en fare for samfunnet. Gis han for stor mulighet til kommunikasjon med likesinnede, kan det i seg selv utgjøre en trussel. Den alminnelige rettsoppfatning tilsier også at han skal sone under strenge forhold. Også hensyn til terroristens egen sikkerhet og sikkerheten til andre innsatte må veie tungt når behovet for isolasjon skal vurderes.

Det er viktig å minne om at denne saken handler om en straffedømt gjerningsmanns soningsforhold og ikke hans forvirrede ideologi. Selv om Breivik nok vil forsøke å bruke saken til å spre sitt budskap, har alle medier som dekker den et selvstendig ansvar for å dekke saken nøkternt og hensynsfullt. Dagsavisen vil ta sin del av det ansvaret.