Debatt

«Nei til en oppvekst i fattigdom!»

AUF har lenge vært en pådriver for å gi billige kulturkort til barn og ungdom, i tillegg til gratis opplevelseskort for barn i lavinntektsfamilier, skriver Mohamed Amaleti, AUF Østfold.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi lever i et samfunn som i prinsippet gir muligheter til alle, men ikke alle har det samme utgangspunktet. Den økende ulikheten i samfunnet gjør mest vondt for dem som har minst. Det er en stor skam at det finnes 110000 fattige barn i Norge 2019. I verdens «beste» land å bo i.

Det som bekymrer meg er at ulikheten i samfunnet blir stadig større, dette er uansvarlig og udemokratisk. Det er snarere regjeringens oppgave å komme med politiske tiltak som kan hindre diskriminering stadig ulikheten i samfunnet.

Norge har de siste tiårene opplevd en negativ utvikling der flere barn enn tidligere lever under fattigdomsgrensen. Det handler ikke om at barna mangler nødvendige varer som mat og klær, men det handler for mange om eksklusjon og om å stå utenfor fellesskapet. AUF mener tiden nå har kommet for å gi et ekstra løft til barn som lever i lavinntektsfamilier.

I alt for mange år har vi som samfunn ikke tatt innover oss hvilke konsekvenser det får for barn som ikke kan ta del i det samme fellesskapet som sine jevnaldrende. Forskning viser til at barn som lever i fattigdom selv har økt risiko for å bli fattige, at de deltar mindre i sosiale aktiviteter og at det er en sammenheng mellom familienes inntekt og barnas psykososiale helse. Dette er noe som rammer hvert enkelt barn og samfunnet.

Et av de viktigste tiltakene for å redusere barnefattigdommen er å omfordele via skatteseddelen slik at de med høye inntekter bidrar mer, og de med lavest inntekt mindre. Dette er helt omvendt av politikken som den sittende Høyre- og FrP-regjeringen fører i dag, der de bygger ned velferd og gir til dem som har mest fra før. Når staten fører en politikk for større forskjeller mellom folk, sikres ikke lenger alle like muligheter. Da er mulighetene forbeholdt de privilegerte få, mens stadig flere blir stående utenfor.

Alt i verden er slik som det er enten fordi noen har kjempet for at det skal være sånn, eller fordi en godtar at ting er som de er. Høyre er nå inne i sin andre periode i regjering og har all mulighet til å satse hardt på å ordne opp i samfunnsproblemene vi har, hvis de bare vil. Det er tydelig at dagens regjering kan prisen på alt i kroner og øre, men ikke verdien av noe. De taler i to tunger, hvor den ene snakker om barnefattigdom, og den andre som kutter i alt som kan kuttes av sosiale tiltak mot fattigdom og økende ulikhet.

Vi i AUF ønsker sterke fellesskap, små forskjeller og like muligheter for alle. Et Norge der ingen faller utenfor på grunn lommeboka. Et Norge der størrelsen av lommeboka ikke bestemmer hvem som skal lykkes eller ikke - et land der ingen blir stående alene. Vi ønsker at Norge skal være i et land der vi er villige til å stille opp for hverandre, for fellesskapet, trygge på at fellesskapet stiller opp når vi trenger det selv.

Videre handler det om å iverksette tiltak som utgjør en forskjell for hvert enkelt barn. Blant annet har AUF lenge vært en pådriver for å gi billige kulturkort til barn og ungdom, i tillegg til gratis opplevelseskort for barn i lavinntektsfamilier. En av viktigste tiltakene for å bekjempe sosiale forskjeller og den økende ulikheten er et gratis skolemåltid for alle barn, hvilket ble vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte i april.

Dette vil være med på å gi alle barn de samme mulighetene til opplevelser og å føle tilhørighet i samfunnet. Universelle velferdstiltak som gratis skolemat og nasjonalt kollektivkort for barn og ungdom er gode bidrag til å skape muligheter og følelse av deltakelse hos den enkelte.

Fremover må vi prioritere å løfte levekårene til barn som lever i fattigdom. Vi kan ikke sitte og se på at deler av Norges fremtid føler seg utenfor med færre muligheter enn flertallet. AUF krever derfor at det lages strategier og settes inn tiltak slik at ingen barn trenger å være fattige.

Noen mener at universelle velferdstiltak og målrettet politikk for å løfte barn ut av fattigdom er dyrt. At det koster for mye. Men det vil koste enda mer om vi fortsetter uten å gjøre noe.

Mer fra: Debatt