Nei, alt er ikke vel

Hvorfor har det ikke vært noe snakk om nybakte mødres psykiske helse etter at pandemien brøt ut?

«Alt vel med mor og barn», lyder ofte gladmeldingen fra fødestua.

Dessverre er dette langt fra virkeligheten for skremmende mange gravide og nybakte mødre nå. For forutsigbarhet er byttet ut med usikkerhet, stabilitet med uro, trygghet med ensomhet. Noen grupper mer sårbare enn andre. Politikere uttrykker bekymring for eldre, studenter og barn som faller utenom. Med rette.

Men de har glemt en sårbar gruppe. Eller lukker de øyne og ører?

Det vil komme til å koste dem dyrt.

Les også: «At det også argumenteres for at menn diskrimineres av kvinner er bare trist»

For samtidig som milliardbeløpene bevilges ungdom og unge voksne, nedlegges og reduseres fødeplasser og fødetilbud landet over.

Jordmødre overarbeides, og helsestasjonene tilbyr ikke lenger tilsvarende oppfølging gjennom svangerskapet som før pandemien brøt ut. Nå må den gravide i mange kommuner gjennomføre dette på egen hånd, uten en fagperson å snakke med eller en partner å støtte seg til.

Dette er både skammelig og urovekkende. Hva slags konsekvenser tenker de med makta at dette vil medføre?

Når ble avgjørelsen om at det å gå gravid er noe å ta lett på eller nedprioritere under en krise?

Les også: – Han var den eneste omsorgspersonen som hadde vært der før og under fødselen, og han ble sendt hjem (+)

Se for deg dette. Du er i ferd med å begi deg ut på en maraton du ikke aner hvordan vil bli, som du derfor har forberedt deg på mentalt og fysisk i lang, lang tid. Du har lest bøker til de er fillete, sett filmer fra lignende ekstremsporter, snakket med andre som har gjort det før deg. Alt du kan for å være best mulig forberedt og klar. For nå skal livet endres, til noe nytt, krevende og fantastisk. Det er viktig å føle seg trygg og klar før et slik hopp.

Det viktigste, du skal ta vare på et nytt lite liv samtidig som du tar vare på deg selv i hoppet.

Så, brått og uventet, blir alt du har av forutsigbarhet og forberedelser revet vekk fra deg uten forvarsel. Ikke vet du om du får ha med den du stoler aller mest på, ikke vet du om du blir sendt hjem lenge før du er restituert og fått hentet deg inn, for ikke å nevne skjønt et gram av hva det lille livet i armene dine krever av deg.

I et samfunn som uten blyghet fronter hvor høyt de setter fokus og ivaretagelse av samfunnsborgernes mentale helse spør jeg meg: hvorfor har det ikke vært noe fokus, eller snakk om, nybakte mødres psykiske helse etter at pandemien brøt ut?

Les også: Jordmor: – Hver eneste dag snakker jeg med gravide som synes det er vanskelig nå (+)

Hvorfor jobbes det ikke på spreng for å kartlegge svakheter i systemet slik at kvinner som strever kan fanges opp? Å gå gravid er for mange en allerede ensom og krevende tid, nå følger i tillegg usikkerheten om de må føde alene, hvor lenge de får tilbringe tid på sykehuset med jordmødre som kan bistå, og ikke minst, hvordan barseltiden blir når alt fra oppfølging på helsestasjon, barselgrupper og å kunne få støtte og avlastning fra familie er satt på vent. Det er bekymringsverdig, men dessverre ikke overraskende, at det er en økning på 75 prosent av kvinner som melder om fødselsdepresjon.

«Det finnes fortsatt relativt få studier som omhandler betydningen av den unntakstilstanden vi befinner oss i for perinatal mental helse. Men de få som finnes, tyder på en urovekkende økning av psykiske problemer blant gravide og nybakte foreldre», skrev Nordic Marcé Society 26. januar 2021, i en undersøkelse sendt ut til alle i landet med arbeid i primærhelsetjenesten. Med en visjon om å fremme optimal ivaretagelse av den mentale helsen til kvinner, deres barn og partner i perioden rundt fødsel, jobber de på tvers av landegrenser for å best mulig kunne tilrettelegge for samarbeid og dra nytte av hverandres erfaringer, så vel som feiltrinn.

Les også: Det har kostet meg som førstegangsfødende dyrt å føde i et koronastengt Norge

Videre forklarer de sin bekymring ved at brukerforeninger og klinikere har opplevd en betydelig økning av gravide og nybakte foreldre som strever med psykiske helseproblemer. At begrepet perinatal helse, kvinnens mentale helse under graviditet og i barsel, verken er hyppig anvendt eller allmennkjent er meg et mysterium. I likhet med det fjerde trimester og fødselsdepresjon. Er dette, i likhet med ordet kvinnehelse, tilsynelatende ikke tilstrekkelig interessant eller viktig nok å tilegne seg kunnskap om og forskes mer på? En skulle tro at svaret er et rungende ja når det fortsatt er slik at verden ikke går fremover uten at det fødes barn, og at de familiene som skjenker oss nye verdensborgere dermed anses som høyst viktig å behandle med respekt, omsorg og annerkjennelse.

Det krever å sette nytt liv til verden, og det koster å drifte en familie, emosjonelt, fysisk og økonomisk.

Det er på overtid nødvendig at politikere, så vel som helsepersonell med påvirkningskraft, tar innover seg og viser oss at de har et genuint ønske om å også bistå og ta vare på gravide og nybakte mødre og familier, som har lidd under pandemiens mange begrensninger.

Det må vises empati og medfølelse, og gis et tydelig signal om at de faktisk anerkjenner problematikken og de mange krevende forhold familier over hele landet har blitt utsatt for. Vi skal ikke måtte trenge å lese om en fødsel i 10 kuldegrader utenfor sykehuset for å innse at en sårbar gruppe lider under mangelfull oppfølging, eller at frustrerte og redde høygravide, kjemper stille kamper i sosial medier med #jegføderikkealene for å bli sett og hørt.