Made in India

(Begynner å få opp øya, hva skal vi gjøre me'n? Vi Blindern.)

Ola Bog sitt bilde.



I disse dager er det fire år siden sist jeg fikk den akademiske ånden over meg, tok 18-trikken til John Collets plass, og meldte meg på et semesteremne i indiakunnskap, 57 år gammal. Jeg tenkte først på noe med media - men dét var fulltegna året før. Så veldig mange studiepoeng var det ikke snakk om, og jeg fikk dem heller ikke; jeg leverte en oppgave som ble underkjent pga manglende akademiske kvaliteter. Men jeg lærte uansett en god del. Jeg gikk ikke glipp av et eneste evenement. Rett etter semesterstart var det fx et dagsseminar med en rekke kapasiteter fra inn- og utland. Også en ung mann fra et av områdene i India hvor naxalittene står virkelig sterkt. - What do you think of Operation Green Hunt? spurte jeg. - Sorry, svarte han, - never heard of it.

Her er hva jeg leverte til stryk:

MADE IN INDIA

Tre ganger har jeg vært i India. Første gang 1954/1955.

Indiafondet. Norsk-indisk fiskeriprosjekt. Vi skulle hjelpe kastegarnsfiskerne. Det var fortellinga. Og slik startet det som i dag kalles Norsk Utviklingshjelp/Norad. Far dro ned i -53. Mor kom etter i -54:

30. januar det året forlater MS Dagfred Oslo havn. Stykkgods. 8 000 bruttotonn. 14 knop. Bare menn ombord. Og mor. Ved kapteinens bord. Kaptein Carl fra Sandefjord. - One of the great musicals of the fifties!

Oslo - Bremen - Hamburg - Biscaya - Genova - Marseille - Port Said - Suez - Rødehavet - Aden (bunkring uten landlov) - Det arabiske hav - Bombay

MS Dagfred ankommer Bombay 8. mars 1954. Kvinnedagen. Det visste ikke mor. Seilasen hadde tatt nesten seks uker. Mor og far giftet seg 13. mars.

Travancore. Landskap med elefanter. Elefantører. Ørestørrelse.
Hvor er ørene størst/minst. Var det Afrika nå igjen? Eller India.
En aften i tropemørket på vei hjem i bil etter nok et cocktailselskap:
Elefanter i veien. Mor og far ut og bak nærmeste tre. Lederhunnen brenner
snabelen på det varme panseret. Tramper bilen flat. Seinere den
novembernatta er jeg glimtet i min fars øye omsatt i praksis: Made in India.


Andre gang 1983.

Den sommeren leste jeg Jan Myrdal: “Indien väntar”. Jan og Gun besøker naxalittene, dypt inne i alt det grønne. I jungelen vest for Godavarifloden. Og jeg leser dette:

“Under det vi gjorde upp eld föll natten över oss och genom den svarta himlen dundrade stjärnorna ner mot oss.”

Menneskehetens historie oppsummert i en setning ~

Fig.1) Dialektisk triangel.

Ola Bog sitt bilde.


Nede til venstre: TESE/Under det vi gjorde upp eld/urfellesskap/urkommunisme
Nede til høyre: ANTITESE/föll natten över oss/klassenes tidsalder
Oppe i krysset: SYNTESE/och genom den svarta himlen dundrade stjärnorna ner mot oss/
Menneskehetens Samboerskap på Jorda/verdenskommunisme

Present time.

2012. India venter framdeles. Jan Myrdal er erklært persona non grata
av indiske myndigheter. Operation Green Hunt fortsetter. Mens jeg skriver dette. Mens du leser dette. Men det nødvendige solidaritetsarbeidet fortsetter også.

Tre ganger har jeg vært i India. Dette er tredje gang:

...

Ola Bog, Oslo, september 2012

Kilder: Jan Myrdal: "Indien väntar", 1980
Samtaler med min mor Kari Robak, 2012

Bilde: Utviklingshjelp! Til høyre herr og fru Diderich Hegermann Lund; til venstre herr og fru Paal Bog; i fru Bogs mage undertegnede; i midten, between rock and a hard place - Job (sic)

(Fars arkiv når det gjelder tida i Inda har jeg forøvrig deponert hos Riksarkivet, privatarkivavdelinga.)

www.indiensolidaritet.org

Ola Bog sitt bilde.


.