LO bør ikke avvise borgerlønn

Borgerlønn kan bli en høyrefelle. Men bare hvis venstresiden lar en historisk mulighet gå fra seg.

Jonas Bals er rådgiver i LO og skeptisk til borgerlønn. Det er ikke overraskende. Da vi intervjuet LO-sjef Hans-Christian Gabrielsen til boken «Borgerlønn. Ideen som endrer spillet», karakteriserte han forslaget om å gi alle en lav, men tilstrekkelig grunninntekt som en «fallitterklæring».

Det er ikke vanskelig å forstå argumentene deres. De frykter at en grunninntekt skal svekke arbeidslinja, og – som Bals skriver – «godta premisset om at arbeidslivet skal bli stadig mer usikkert for stadig flere».

Men Bals gjør det litt for lett for seg når han framstiller borgerlønn-debatten som om den er noe som blir drevet fram av libertarianere, konservative aviser og teknologer som Mark Zuckerberg og Elon Musk.

Han kunne nevnt at Katja Kipping, lederen for det tyske venstrepartiet Die Linke ser borgerlønn som en måte å styrke både fagbevegelsen og den enkelte arbeidstaker på. Han kunne nevnt at da IG Metall, Europas største fagforbund, i 2010 spurte medlemmene om deres personlige politiske ønsker for fremtiden, var borgerlønn blant de seks vanligste svarene.

Les også: «LO sier nei til tidenes lavtlønnsoppgjør»

Han kunne nevnt at TUC, det britiske LO, i 2016 vedtok at de vil arbeide for innføring av «et progressivt system som omfatter en individuell, betingelsesløs og universell grunninntekt» i tillegg til andre offentlige ytelser, inkludert barnehager.

Forslaget til resolusjon var lagt fram av to av de største av de 49 forbundene i TUC, USDAW og Unite, med tilsammen to millioner medlemmer.

Alt dette skriver vi om i boken. Der viser vi at det finnes en liberalistisk vei til borgerlønn, hvor man bare vil gi folk et økonomisk minimum og så la dem klare seg selv.

Men vi dokumenter at det også finnes en sosialistisk og sosialdemokratisk modell. Hos venstresiden blir grunninntekten en sentral del av en velferdsstat for det 21. århundre.

Et stort hull i det forrige århundres sikkerhetsnett blir tett.

Alle som brått havnet i dyp økonomisk utrygghet da pandemien traff, fikk oppleve at fagbevegelsens jobb langt fra er ferdig. Norge har råd til å bøte på de verste skadene pandemien forårsaker for arbeidsfolk og selvstendige næringsdrivende, om enn med urimelige forsinkelser for den enkelte.

Les også: – En modell basert på konkurranse skaper i tillegg til vinnere, ulikhet og mange tapere og fattige

Men det svekker ikke behovet i alle andre land. Bals kunne derfor også nevnt at FNs generalsekretær, Antonio Guterres, gjentatte ganger har anbefalt alle land å vurdere borgerlønn, og at FNs utviklingsprogram, UNDP, har anbefalt ordningen for alle fattige land.

Spania, ledet av en sosialdemokratisk statsminister, har innført en form for borgerlønn, begrenset til den fattigste delen av befolkningen. Tyskland starter nå et forskningsprogram for å undersøke virkningen av en borgerlønn på rundt 150 000 kroner i året. Målinger viser at et flertall på 55 prosent av tyskerne er tilhengere av borgerlønn.

I Storbritannia sier 51 prosent det samme.

Denne debatten trenger seg på. Men den kan lett bli overtatt av Financial Times og deres kjernelesere, hvis fagbevegelsen bare avviser ideen som «en individualistisk løsning på kollektive problemer», slik Jonas Bals gjør.

Andy Stern, mangeårig leder av det største amerikanske fagforbundet, SEIU, har skrevet boken «Raising the floor». Han endte som en varm tilhenger av borgerlønn fordi han innså at venstresiden kan skape en universell – ikke en individualistisk - ordning som vil gi alle mennesker grunnleggende økonomisk trygghet.

Les også: «Lærdommar av korona-krisa»

Det hadde vært spennende om norsk LO ble en mer lydhør deltaker i denne delen av den internasjonale debatten om grunninntekt, eller borgerlønn.