Tangen må velge

Onsdag blir det avgjort om Nicolai Tangen tiltrer jobben som sjef for vår alles sparebøsse. Det blir et historisk øyeblikk.

Aldri før har en mangemilliardær hoppet av kapitalismens karusell for å slutte seg til rekken av statsansatte norske kvinner og menn. Han hopper ikke helt av. Tangen sier han fortsatt vil ha en form for tilknytning til AKO Capital i skatteparadiset på Cayman-øyene.

Ansettelsessprossen er skandaløs. Tangen ble håndplukket til jobben som sjef for oljefondet av en headhunter han kjente fra oppveksten. Hans navn ble ikke ført opp på den offentlige søkerlisten før søkerfristen var utløpt.

Dermed brøt Norges Bank med retningslinjene som gjelder for slike ansettelser i staten.

Norges Banks representantskap er opprettet av Stortinget for å passe på at alt går ordentlig for seg i banken og i oljefondet. Ting går vanligvis på skinner på Bankplassen. Det er ikke ofte at representantskapet har noe å sette fingeren på. Representantskapets dom i Tangen-saken er knusende. Det mener det er «uheldig» at ikke alle interessekonflikter mellom Nicolai Tangens økonomi og rollen som oljefondssjef var avklart før ansettelsen.

Det er mer enn «uheldig». Det er uakseptabelt. Dette burde være nok til å annullere ansettelsen og lyse ut stillingen på ny.

Representantskapet slår også kraftig ned på at Tangen fortsatt er hovedeier og har kontroll i AKO Capital til tross for at det ble forsikret om at Tangen skulle bryte alle bånd til AKO-systemet. Sentralbanksjef Øystein Olsen fikk et stort forklaringsproblem da dette ble kjent. Han hadde ikke gjort jobben sin.

Innen onsdag må sentralbanksjefen ha fått orden på sakene. Hovedspørsmålet er om det er mulig å lage et tydelig skille mellom hedgefondforvalter Tangens private formue og sentralbanksjef Tangens forvaltning av landets oljeformue. Begge deler dreier seg om kjøp og salg av aksjer på det internasjonale markedet.

Tangen må velge mellom å kutte alle bånd til ACO Capital eller å frasi seg jobben som oljefondets sjef.

Det siste er det beste.