Leder

Ekko av 22. juli

Det er forstemmende at Norge igjen var så eksponert på sommeren.

Sjef i PST, Hans-Sverre Sjøvold og Politidirektør, Benedicte Bjørnland, under en pressekonferanse i forbindelse med en evalueringsrapport etter hendelsen i Al-Noor moskeen 10. august 2019. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Alt som har skjedd rundt norsk politi og beredskap de siste årene, er begrunnet med 22. juli-tragedien og politiets påviste mangler i møte med terroren.

I fjor sommer var Norge likevel nær å oppleve en tilsvarende katastrofe da Philip Manshaus gikk til angrep på Al-Noor-moskeen.

Flaks og sivil handlekraft sto i veien.

Les også: Nytt 10. august-senter skal minne terrorangrepet på Al-Noor moskeen

Et utvalg har nå vurdert PST og politiets håndtering av angrepet i Bærum 10. august ifjor. Terroristen kom takk og pris til et tomt forsamlingshus og ble overmannet på stedet av to sivile.

Dommen er nok en lite flatterende vurdering av etatene involvert. Og det er forstemmende at Norge igjen var så eksponert på sommeren.

Utvalget peker på manglende formidling av en ny og skjerpet terrorvurdering som advarte mot nettopp «mulig» høyreekstrem terror i landet. Men grunnet ferieavvikling var det ikke kommunikasjonsrådgivere på jobb i PST til å formidle dette dystre faktum til de utsatte gruppene.

Blant dem muslimske trossamfunn. Slik kan og skal det ikke være.

Den typen informasjon må raskt ut til publikum. Det kunne også hatt betydning for politets årvåkenhet og reaksjonstid.

Omorgansieringen av politiet i kjølvannet av terroranslagene i 2011, har gitt oss mindre lokalt politi. Når utvalget da peker på at politiet som rykket ut på alarmen i moskeen ikke var lokalkjent og at feil veivalg kostet dyrebar tid, så er ironien vond. Konklusjonen er at politiet burde vært raskere framme.

Omveien de tok, kunne på en annen dag vært fatal.

Kommentar: «Hvorfor er vi så fascinert av forbrytelser?»

Det var også varslet spesifikt om Manshaus 14 måneder før han drepte sin søster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og angrep moskeen.

Selvsagt kan ikke alle tips følges opp, og utvalget tror ikke en bekymringssamtale med Manshaus ville hindret terrorangrepet, men med de bitre 22. juli-erfaringene i mente, skulle man likevel tro og håpe at kapasiteten til å følge opp ytre høyre-terror var større.

Til tross for vår nære historie med terror, gikk ikke alvoret fort nok opp for politiet. Alarmen for «pågående, livstruende vold», som ble innført som resultat av 22. juli, ble ikke brukt. Moske-terroren er en påminnelse om samfunnets sårbarhet og om alle systemers mangler og menneskelige feilbarlighet.

Powered by Labrador CMS