De som skal arve jorden

Greta Thunberg – årets navn. Det måtte nesten bli den unge klimaaktivisten som preget forsiden av Time Magazines årvisse kåring av mennesker som har påvirket oss det siste året.

Thunberg ankom for en drøy uke siden klimatoppmøtet i Madrid med seilbåt, etter å ha krysset Atlanterhavet. Like etter ankomsten ledet hun 500.000 mennesker i en klimamarsj gjennom gatene i den spanske hovedstaden.

Foruten Thunberg og de unge menneskene som krever handling, er det tungt å finne de veldig gode nyhetene å rapportere om fra klimatoppmøtet i Madrid.

Tross store ord og fagre løfter fra politikere verden over, er det vanskelig å finne kraftfullt politisk lederskap blant aktørene som var samlet i Madrid i forrige uke for å finne konkrete løsninger for å oppfylle målene i Parisavtalen fra 2015.

Kvotehandelregimet, som preget diskusjonene, er viktig – men ikke lett å skape entusiasme rundt.

Verdens mektigste mann, USAs president Donald Trump, burde ha vært den politiske lederen som dro de andre med seg.

Men han er mer opptatt av å håne den 16 år gamle Greta Thunberg i sosiale medier enn å bidra til en løsning.

Da er det mer hjelp å hente fra våre europeiske naboland. I forrige uke ble EU-landene enige om et mål om netto nullutslipp i 2050. EU-kommisjonen vil legge fram et forslag til en «europeisk klimalov» som skal lovfeste målet om klimanøytralitet i 2050, trolig i løpet av noen måneder.

Veien dit er ikke enkel, men det jobbes målrettet med å finne løsninger i EU-systemet.

Og i Norge? Her kunne oljelobbyens fremste mann, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, før helgen melde om en snarlig opptur for oljebransjen. Investeringene øker, og Norsk Olje og Gass tar til orde for mer leting etter olje.

Klimakrise, sa du? Den får alle de andre løse. Selv må vi tjene penger.

Av vår hjemlige debatt kan man komme i skade for å tro at Norge leder an i kampen mot klimaendringer. Sannheten er at vi ligger langt bak våre europeiske venner. Vi bør lytte når den 16 år gamle opinionslederen Greta Thunberg kritiserer oss for at vi fortsetter å pumpe opp olje som om ingenting står på spill.