1000 dager har gått siden russernes president Vladimir Putin gikk til angrep på Ukraina i februar 2022. Et 1000 dagers helvete har fulgt for en uskyldig sivilbefolkning, som har måttet utstå overgrep de aldri burde vært utsatt for i en moderne verden.
Konflikten har kostet en million mennesker livet eller helsa så langt. De fleste av dem unge, russiske menn skånselsløst brukt av sine egne ledere i et folkerettsstridig angrep på et vennligsinnet naboland. Også de er ofre for nyfascismens ideologi.
Ukrainerne står foran enda større prøvelser de neste 1000 dagene
At dette skulle kunne skje i vår tid og i vårt Europa, er fortsatt vanskelig å fullt ut ta inn over seg. 24. februar 2022 var starten på en ny epoke i europeisk historie. 1000 dager inn i denne konflikten, er det høyst usikkert hvor den vil ende og med hvilket resultat.
Valget av Donald Trump har gitt næring til teorier om fred på russernes premisser. Det vil i så fall være et farlig knefall for brutal makt og en aksept for at Putin kan ta for seg av de nabostatene han måtte ønske. Fred på Putins vilkår vil være en katastrofe for europeisk sikkerhet.
Det er all grunn til å benytte det groteske jubileet til å anerkjenne Ukrainas ekstraordinære og heltemodige motstandskamp. En kamp de altså ikke bare kjemper for seg og sine, men for oss alle. Ingen trodde de ville evne å stå imot et russisk angrep og at Kyiv ville falle i løpet av dager. Nå har de holdt fienden fra livet i 1000 dager.
Det har de klart fordi støtten fra omverden har vært god. Men den kunne vært bedre, og situasjonen ved fronten blir stadig mer kritisk. Selv om moderne teknologi i stor grad favoriserer den forsvarende part, viser russerne en hensynsløshet som gjør at de sakte spiser seg inn på ukrainsk territorium.
Ukrainerne og den internasjonale solidariteten står derfor foran enda større prøvelser de neste 1000 dagene. Norge må også bidra med mer enn vi har gjort, og vi er glad for regjeringens tydelige signaler om å stå ved Ukrainas side i det lange løp.
Ukraina skal nå ha fått grønt lys fra Det hvite hus for å bruke langdistansevåpen mot russiske og nordkoreanske styrker for å avverge angrep på frontframspringet i Kursk. Dette et langt steg i riktig retning for den ukrainske forsvarsevnen. Det er likevel urovekkende, for samtidig øker det risikoen for eskalering og for bruk av atomvåpen. Markeringen av 1000 dagers krig gjøres med hjertet i halsen.
Den risikoen må vi likevel akseptere. Putins imperialisme må stoppes, og det er dessverre bare ett språk han forstår.
