Vi får stadig nye eksempler på hvordan vi har gitt store, internasjonale aktører ukontrollert innflytelse over det norske samfunnet, spesielt i det digitale rommet. De store tek-selskapene er i ferd med å bli en slags stat i staten – høyt hevet over politisk og demokratisk kontroll.
Meta er på mange måter portvokteren som bestemmer hvilke aktører som får ytre seg og ikke i Norge.
Det seneste eksempelet i rekken er at HL-senterets Facebook-side plutselig ble stengt tidligere i høst. Etter forsøk på å klage, kom beskjeden i forrige uke: Facebook-siden til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter ble permanent stengt. Organisasjonen skal ha brutt Facebook-eier Metas standarder og retningslinjer, men får ikke vite hva de konkret har gjort feil, eller hva som eventuelt kan gjøres for å rette opp feilen, skriver HL-senteret i Aftenposten.
HL-senteret er et forskningssenter som arbeider med forskning og formidling om holocaust og livssynsminoriteter. Det er vanskelig å se at det skal være så kontroversielt at virksomheten i seg bryter med retningslinjene til Facebook/Meta. Trolig har utestengelsen sammenheng med at en svindler overtok siden til HL-senteret tidligere i år. Senteret fikk til slutt tilbake kontrollen, etter måneders kamp og med advokatbistand.
Les også: Næringslivet fremstiller Norge som et mislykket land
Problemet er at ingen kan vite hvorfor senteret kastes ut, og slik mister en viktig kanal for formidling og markedsføring. Tross iherdige forsøk fra HL-senteret har Facebook nektet å gi en begrunnelse. Prosessen HL-senteret beskriver i Aftenposten kan ikke beskrives som annet enn kafkask.
Verken Norsk senter for informasjonssikring, Datatilsynet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet eller politiet har kunnet hjelpe senteret – fordi de ikke har noen innflytelse over Facebook, den kanskje aller viktigste kommunikasjonskanalen i det norske samfunnet.
Meta er på mange måter portvokteren, eller overredaktøren, som bestemmer hvilke aktører som får ytre seg og ikke, uten at vi som samfunn har noen mulighet til å påvirke dem tilbake. Slik kan vi ikke ha det i et åpent, demokratisk samfunn. Vi må ta tilbake kontrollen over den offentlige samtalen i landet vår.
Det vil innebære å gå til åpen kamp mot tek-gigantene, og vil bli svært utfordrende. Men det er kamp vi må vi stå i. Vi kan ikke overlate viktige samfunnsoppgaver til digitale overherrer som styrer uten noen form for innsyn, og som befinner seg utenfor demokratisk kontroll.
Les også: Nobelkomiteen valgte en riktig prisvinner til arbeidet mot atomvåpen