Et flertall blant politikerne i Oslo har blitt enige om et justert opplegg for å realisere planene for karbonfangst ved søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Det nye budsjettet for prosjektet er på svimlende 9,5 milliarder kroner.
Det legges opp til et spleiselag mellom Oslo kommune, staten og selskapet Celsio. At Frp protesterer høylytt, er ingen overraskelse. I fjor vår ble prosjektet utsatt siden det lå an til en stor budsjettsprekk. Men nå er utgiftene redusert slik at planen er mer realistisk.
Søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud står for 17 prosent av hovedstadens klimagassutslipp. Planen er å bygge et anlegg for å fange CO2-utslippene fra anlegget. I tillegg skal det bygges en terminal på Oslo havn slik at CO2-gassen kan fraktes med skip til Øygarden utenfor Bergen, for så i neste omgang å bli pumpet dypt i grunnen under Nordsjøen for permanent lagring.
Les også Jo Moen Bredeveien: Noe så fint som å være et skikkelig menneske.
Oslo kommune er klar til å sette i gang. Nå gjenstår bare statens ja til å bidra med 2,7 milliarder kroner. Byrådet i Oslo håper at Stortinget kan behandle saken før jul. Uten Klemetsrud-prosjektet vil ikke Oslo klare målet om 95 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030. Etter de nye planene vil karbonfangsten være en realitet i 2029, tre år senere enn opprinnelig planlagt.
Dette tilsvarer utslipp fra 200.000 fossilbiler.
Dette blir dyrt, men det er prisen verdt. Det er snakk om å fange og lagre opp mot 400.000 tonn CO2 årlig. Dette tilsvarer utslipp fra 200.000 fossilbiler. Men prosjektet er mye mer enn et lokalt klimatiltak. Teknologien som utvikles vil kunne benyttes ved tilsvarende anlegg i flere andre norske byer og kunne bli en teknologisk eksportvare.
Karbonfangst og lagring av CO2 er ikke noe nytt. Sleipner-feltet i Nordsjøen har gått foran som et eksempel til etterfølgelse, for der har CO2-gassen blitt pumpet ned og lagret i grunnen helt siden 1996. Nyttårstalen til Jens Stoltenberg i 2007 står også som en milepæl. Stoltenberg var riktignok litt for tidlig ute med det han karakteriserte som «vår månelanding», men nå er vi snart der – sent, men godt.
Karbonfangst og lagring er spesielt aktuelt som klimatiltak for olje- og gassvirksomheten, for sementindustrien og ved søppelforbrenningsanlegg. Neste år settes det i gang et fangstanlegg for CO2 ved sementfabrikken i Brevik utenfor Porsgrunn. Dette blir det første i sitt slag i verden. Og i 2029 blir det altså slutt på CO2-utslippene ved søppelanlegget på Klemetsrud. Oslo går forbilledlig foran og viser vei.
Les også Kjell Werner: Ap-programmet skaper neppe stor begeistring.
