I den amerikanske valgkampen får makta og innflytelsen til landets største selskaper stadig større oppmerksomhet. Det er voksende politisk vilje, etter at folkevalgte har halset etter den teknologiske utviklingen i tiår, til å bruke demokratiet og flertallets krefter på å begrense de store selskapenes frihet.
Presidentkandidat Kamala Harris er tydelig på at de største selskapene må rammes inn av sterkere lovgivning. Hennes nyutnevnte visepresidentkandidat Tim Walz har som guvernør i Minnesota vært en foregangsmann og tatt flere initiativ til å påtvinge næringslivet regler som er bedre for arbeidstakere enn bunnlinjene.
Et enormt gjennombrudd i maktkampen mellom folk og kapital
Han har satt samfunnsinteresser foran kapital- og profittinteresser, og er forutsigbart blitt møtt med trusler om at selskapene vil flytte sin virksomhet til en annen delstat med gunstigere lovgivning.
Særlig er presidentkandidat Kamala Harris opptatt av å motarbeide monopolsituasjoner og kartellvirksomhet der konkurransen dør. Uten reell konkurranse vil produkter og tjenester bli dyrere for forbrukere, og det motvirker innovasjon. Nå som hun har fått den progressive Walz med på laget, blir det spennende å se om de lykkes med nasjonal lovgivning.
Denne uka kom et enormt gjennombrudd i maktkampen mellom folk og kapital da gigantselskapet Google tapte en rettssak mot staten for misbruk av sin markedsmakt. Saken er beskrevet som den største antitrust-rettssaken i USA på et kvart århundre, med potensielt enorme ringvirkninger. Morselskapet Alphabet er verdens fjerde rikeste selskap, med en børsverdi på 22.000 milliarder kroner og rundt 180.000 ansatte.
Les også: Dagsavisen mener: Andre land gir langt mer til Ukraina enn oss (+)
Når det gjelder internettsøk har selskapet en markedsandel på 90 prosent. Google har i praksis ingen konkurrenter, og dominansen er nå vurdert som lovstridig. USAs justisdepartement argumenterte i retten med at selskapet har brukt ulovlige metoder for å unngå konkurranse fra andre søkemotorer. «Dette er en historisk seier for det amerikanske folk. Ingen selskap, uansett hvor store eller innflytelsesrike de er, står over loven», sa USAs justisminister Merrick Garland etter kjennelsen denne uka.
Hva de praktiske konsekvensene blir, er ennå ikke kjent. Dommen er anket og er ventet å gå til Høyesterett. Der venter i så fall en sterkt reaksjonær og kapitalinteresse-vennlig rett. Men seieren over Google har enorm signaleffekt. Ingen står over loven, og heller ikke verdens rikeste er allmektige.
