Dagsavisen mener

Pisa-sjokket – 20 år etter

Enda en gang er det tendenser til panikk i Skole-Norge etter nedslående resultater i Pisa-testen.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Det er drøye 20 år siden det store «Pisa-sjokket» hjemsøkte vårt land. År 2000 var første gang Norge deltok i OECD-programmet Pisa, som måler og sammenligner elevers skoleprestasjoner på tvers av landegrenser.

Resultatet var nedslående: Norske elever presterte svakere enn ventet. «Pisa-sjokket» resulterte i en nyorientering i skolen. Ut med den såkalte SV-skolen, og høyre om til en langt mer testbasert skole, med nasjonale prøver, kartlegging av elevene og offentliggjøring av den enkelte skoles resultat.

Det er ikke bare skolen som er i digitaliseringens og skjermens klør

Sjokket la seg og norske elevers resultater stabiliserte seg rundt snittet av OECD-landene.

Nå er vi der igjen. Denne uka kom Pisa-tallene for 2022, med fokus på 15-åringers ferdigheter i matematikk. Norge scorer langt lavere enn vi burde forvente.

Norske elever ligger etter alle de nordiske landene foruten Island i matte, naturfag og lesing, og gjør det signifikant dårligere enn OECD-snittet i naturfag. Igjen går alarmen. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) kalte sporenstreks lærerorganisasjonene og skoleledere inn til et møte for å begynne jobben med å snu trenden.

Høyresiden kan skylde på at dette skjer på Ap- og Sp-regjeringens vakt, mens venstresiden kan slå tilbake og vise at nedgangen begynte under den borgerlige regjeringen til Erna Solberg. Denne politiske steinkastingen er ikke konstruktiv.

Det er mange ulike forklaringer på de svake resultatene. Vi er likevel enige med kunnskapsminister Nessa Nordtun når hun peker på én hovedårsak: Digitaliseringen.

Norsk skole har altfor enkelt hoppet på nye digitale trender de siste 10–15 årene. Elever har fått utdelt læringsbrett uten at noen er helt sikre på effekten. Digitale virkemidler er tillatt i voldsom utstrekning. Utviklingen har gått så langt at det er kontroversielt å foreslå at elevene må legge fra seg mobiltelefonen i skoletimene.

Nå har Nessa Nordtun begynt en reversering av denne troen på teknologien. Det gjør hun rett i. Det er likevel ingen tvil om at dette er en lang og nesten umulig kamp.

Det er nemlig ikke bare skolen som er i digitaliseringens og skjermens klør. Hele samfunnet er det. Det er vanskelig for oss voksne å kritisere barnas avhengighet av skjermen når vi selv ikke klarer å kontrollere mobilbruken vår.

Vi håper Pisa-tallene gjør at kampen mot digitaliseringen av skolen skyter fart, men også at vi som samfunn går noen runder med vår alles overdrevne skjermbruk. Hvis ikke gjør oss selv og barna våre en stor bjørnetjeneste.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener