Vi har sagt det før og kan si det igjen: Vår regjerings tydelighet om krigen i Gaza er forbilledlig.
Også utenriksminister Espen Barth Eide har vår fulle støtte for sin oppriktighet når det gjelder situasjonen i Midtøsten. I helgens VG skriver politisk redaktør Hanne Skartveit om utenriksministerens «farlige flørt», og mer enn antyder at han og regjeringen er på linje med Kina og Russland. Intet mindre.
Selvsagt er det forskjell på Israels krig og Russlands krig. Men selv en rettferdig krig som har sitt utgangspunkt i selvforsvar, som Israels væpnede respons har vært, kan bikke over i overgrep og terror. Det har Israels krig mot Hamas på Gaza gjort. Alt av infrastruktur er bombet i stykker. Dødstallene er nå over 15.000. Ufattelig mange av de døde er barn og unge. Titalls mange ganger flere vil overleve, men med traumer for livet. Dette kan ikke aksepteres, men må fordømmes og bekjempes, og ikke gjemmes bak en analyse av at konflikten mellom Israel og palestinerne er så komplisert.
Hva hadde situasjonen vært hvis Israel hadde besinnet seg?
Krigen mot sivile på Gaza er forkastelig i den formen den har tatt. Israels krig er ikke lenger selvforsvar, men bryter med folkeretten. Og det har den norske regjeringen modig sagt ifra om. Vår statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere slått fast at Israels gjengjeldelse er i strid med folkeretten, og han har problematisert humanitærrettens krav om forholdsmessighet og hensyn til sivile.
«Streken er langt overgått», uttalte Støre for noen uker siden. Siden er alt blitt verre. Barth Eide har fulgt opp med å advare mot en vestlig dobbel standard som betyr at vi fordømmer Russland bombing av barn, men aksepterer det samme fra Israel. I kronikk og intervju sier han at dette er ikke nødvendigvis er tilfellet, men frykter for at dette er oppfatningen blant mange land. Mange land som har en historie som gjør at de fort kan identifisere seg med palestinernes kamp for frihet og selvstendighet. Barth Eide frykter, med rette, for Vestens troverdighet i Ukraina.
Norge har også vært blant de landene som har tryglet om våpenhvile. Også i dette har regjeringen vår fulle støtte. Det ble våpenhvile, men nå er det igjen full krig. Et demokratisk, rikt industriland, med et av verdens mektigste militære, mot et folk som mangler nærmest alt. De er ikke engang en stat, men en sivilbefolkning låst inne bak murer. Ledet av et Hamas som med terroren mot Israel 7. oktober, helt åpenbart har gjort et katastrofalt valg for sin befolkning.
Skartveit skriver at «det som imidlertid er urovekkende, er at det ikke er mer kritikk av Hamas». Det mener vi er feil analyse. Kritikken har bare druknet i Israels overdrevne maktbruk og tusenvis av døde, uskyldige barn. Hva hadde situasjonen og debatten vært hvis Israel hadde besinnet seg?
[ USA forventer at Israel ikke bomber sikre soner for sivile ]