Regjeringen har lagt fram et konkret forslag til grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Skattesatsen er nå satt lavere enn først skissert, men bransjen er fortsatt ikke fornøyd. Poenget må være å ikke bremse ny utbygging av vindkraft gjennom en for høy skatt.
I utgangspunktet ble det foreslått å pålegge vindkraftselskapene en ekstraskatt på 40 prosent. Nå har regjeringen gått ned til 35 prosent og lagt inn gode overgangsordninger. Men vindkraftbransjen er fortsatt ikke fornøyd.
«Dette er neppe godt nok for å utløse det behovet landet har for ny kraft», sier sjefen i Fornybar Norge, Åslaug Haga. Hun håper at Stortinget gjør ytterligere forbedringer.
Men dette handler ikke bare om økonomi. Det må også skapes lokal aksept for nye vindmøller rundt om i landet. Utbyggingen av vindkraft stoppet nærmest opp under Erna Solbergs regjeringstid. Derfor er det positivt at Støre-regjeringen tar nye grep. Minst halvparten av den nye skatten på vindkraft skal komme vertskommunene til del. Å lokke med en slik gulrot synes å være et fornuftig virkemiddel for å skape større lokal aksept for nye vindkraftprosjekter.
I store deler av landet er det langt mellom husene.
For å hindre at kloden blir for varm må stadig mer fornybar energi komme til erstatning for fossil energi. Oppgradering av vannkraftverk må ha førsteprioritet. Videre må det satses på solenergi og vindkraft. Bare ti prosent av den totale kraftproduksjonen her til lands kommer fra vindkraft.
Utfordringen er at mange nordmenn er tilhengere av vindkraft, bare det ikke skjer i egen bakgård. Men i store deler av landet er det langt mellom husene, så det bør finnes mange områder hvor vindkraft er til liten eller ingen sjenanse.
Det er god og lang tradisjon i Norge for at verdier som skapes gjennom bruk av våre felles naturressurser også kommer fellesskapet til gode gjennom skattlegging av såkalt grunnrente. I over hundre år har vannkraften blitt skattlagt. Særskatten på utvinning av olje og gass ble innført i 1975. Denne særskatten har bidratt til at vi i dag har 15.000 milliarder kroner på Oljefondet, noe som igjen fører til at det neste år kan brukes 410 milliarder kroner til gode formål over statsbudsjettet.
Den samme tankegangen lå bak innføringen av ekstraskatten på lakseoppdrett. Og nå er det altså vindkraften som, helt logisk, står for tur. Regjeringen har lyttet forbilledlig til innspillene fra vindkraftbransjen, men her bør det nok gjøres ytterligere fordringer. Ingen er tjent med en skatt som bremser ny utbygging av vindkraft på land. Det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg haka.
[ Jeg blir forbanna på at dette kan skje på sosialdemokratenes vakt: ]