Snart 17.000 har meldt seg på i det digitale oppropet for å gi stemme til en voksende uro om skjermbruken blant barn og unge. Søndag samlet aksjonen «Opprop for mindre skjermbruk i barneskolen» frustrerte foreldre foran Stortinget.
Skuespiller Ane Dahl Torp holdt en appell til de frammøtte. Hun har selv hatt to barn i skolen der nettbrettet har vært helt sentralt i hele skolegangen. «Det var lite kontroll over innholdet på skjermen, og læringsutbyttet er høyst usikkert», har hun sagt tidligere i et intervju.
Opprøret mot skjermbruken i skolen må også forstås som et uttrykk for en generell makteløshet mot teknologiens grep
Opprøret vokser og det reflekterer godt den praten foreldre har hatt seg imellom i noen år. De er bekymret for leseferdigheter og ikke minst evnen til å skrive med blyant eller penn. Foreldrenes erfaring tilsier at noe dramatisk har skjedd.
Frustrasjonen har begynt å sive inn i politikken. Flere av de politiske partienes landsmøter denne våren har diskutert temaet. Senest nå i helgen hos MDG, som ønsker å skjerme de første skoleårene fra nettbrett. Flere av KrFs stortingsrepresentanter har tidligere også fremmet et eget lovforslag om større satsing på trykte lærebøker og begrenset skjermbruk i skolen. Forslaget skal diskuteres i Stortinget tirsdag.
[ Dagsavisen mener: Norge må finne en bedre balanse mellom kritikk og knefall for Kina ]
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) deler bekymringen, men utviser et større tvisyn i sitt svar. Hun avventer situasjonen og skal sette ned et utvalg som skal se på konsekvenser av skjermbruk. Hun ønsker mer forskning og lover å komme med en ny strategi for digital kompetanse i skolen. På Arbeiderpartiets landsmøte i mai ble det i en ekstraordinær bevilgning lovet 120 millioner til trykte lærebøker for å møte trykket som nå bygges opp.
Opprøret mot skjermbruken i skolen må også forstås som et uttrykk for en generell maktesløshet mot teknologiens grep om våre barn og unge. Og som med så mange andre av vår kollektive utfordringer, ser vi mot skolen som løsningen. Men dette problemet løses ikke med tiltak i skolene aleine. Vi må også diskutere det private, at norske barn ligger helt i tet i antall timer foran skjerm, og kanskje må også tilgangen til sosiale medier begrenses. Det siste sitter langt inne for politikerne.
Som samfunn har vi manglet en grunnleggende strategi for å møte digitaliseringens konsekvenser for barn og unge, for lesing og skriving. Vi har ikke hengt med, og derfor er det lurt å bremse nå. Vi støtter derfor fullt ut nytenkning og en mer konservativ tilnærming til bruk av nettbrett i skolen. Særlig i skolens første år må lese- og skriveferdighetene sikres.