Norge står for tur i Europa-turneen til Kinas utenriksminister, Qin Gang. Her skal han møte statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Anniken Huitfeldt.
De samtalene burde inneholde mer enn høflige fraser hvor Norge lovpriser Kinas «enestående» utvikling.
Dette er nemlig Norges offisielle syn på Kina, etter at den såkalte normaliseringsavtalen kom på plass under Solberg-regjeringen i 2016. I den omstridte erklæringen heter det at «Norge respekterer Kinas utviklingssti og sosiale system, og Norge lovpriser høyt den historiske og enestående utviklingen som er skjedd i Kina».
Det fremgår også i erklæringen at Norge skal «gjøre sitt beste for å unngå enhver fremtidig skade på det bilaterale forholdet mellom landene».
Dette kan utvilsomt tolkes som en forsikring om at Norge skal trå varsomt i sin kritikk av regimet.
Norge legger seg på en mer forsiktig linje overfor Kina, enn USA, EU og en rekke europeiske land.
Bakgrunnen er godt kjent: Da Nobels fredspris ble gitt til den fengslede menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo i 2010, vendte Kina en iskald skulder til Norge. Etter seks år i fryseboksen bidro felleserklæringen til å gjenopprette diplomatiske og økonomiske forbindelser mellom landene.
Og i dag er Kina landet utenfor Europa som Norge handler mest med – også mer enn med USA, viser tall fra SSB.
Når vi ser hvordan Kina har oppført seg etter 2016, er det solid grunn til å stille spørsmål ved hvor «enestående» landets utvikling er. Aggresjonen mot Taiwan og i Sør-Kina-havet burde bekymre oss. Kina opprettholder også tette bånd til Russland, selv etter at Putin gikk til fullskala krig mot Ukraina.
I rapporten fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet denne uka forventes det at ettpartistaten i årene framover vil føre en enda mer offensiv og konfronterende utenrikspolitikk.
De siste årene har det kommet stadig mer dokumentasjon på Kinas behandling av uigurer og andre minoriteter, som er plassert i interneringsleirer i landet.
En omfattende FN-rapport i fjor konkluderte med at Kinas forfølgelse av uigurene trolig utgjør en forbrytelse mot menneskeheten. EU-parlamentet har gått enda lenger: De har vedtatt at Kina begår forbrytelser mot menneskeheten, med overhengende risiko for folkemord.
I Norge vil Venstre, MDG, KrF, SV og Rødt legge fram et forslag i Stortinget 7. juni. Der ber de regjeringen om å nedsette en ekspertgruppe som kan vurdere om behandlingen av minoritetsgrupper i Xinjiang er et brudd på folkeretten.
I forslaget vises det til at «regjeringen i USA, samt parlamentene i Storbritannia, Canada, Nederland, Litauen, Belgia, Tsjekkia, Frankrike og Irland, har erklært at Kina begår folkemord mot uigurene».
Men et flertall i utenriks- og forsvarskomiteen har allerede avvist forslaget. Ap, H, Frp og Sp oppfordrer Stortinget til å stemme nei.
Dermed legger Norge seg på en mer forsiktig linje overfor Kina, enn USA, EU og en rekke europeiske land. Samtidig som vi fortsetter å hylle Kinas «enestående» utvikling. Vi forventer mer.
[ Kjell Werner: Norsk økonomi er solid nok til å tåle dette ]
[ Heidi Nordby Lunde: Dette er tornen i øyet på venstresida ]