I år er det 30 år siden Gro Harlem Brundtlands tredje regjering innførte fedrekvoten i Norge.
Ved pappapermens spede start var kvoten på fire uker, og kun to prosent av fedrene tok permisjon da de fikk barn i 1993.
Det var rett og slett ikke vanlig at far skulle ta sin del av jobben. Samtidig ble både far og barn frarøvet det aller viktigste: Tid til å knytte bånd. Det forutsetter tilstedeværelse.
Utviklingen har vært formidabel: I dag tar over 90 prosent pappaperm, og fedrekvoten er økt til 15 uker. Den kommer i tillegg til mødrekvoten på 15 uker og felleskvoten på 16 uker, og sammen utgjør dette tredelingen av foreldrepermisjonen.
Vi håper sterkt at høyresiden ikke får anledning til å tukle med fedrekvoten igjen
Vi mener dette er en fornuftig fordeling. Statistikken viser klart at den store majoriteten fedre tar ut nøyaktig sin kvote. Dermed gjør fedrekvoten at far prioriterer permisjon, samtidig som felleskvoten gir rom for fleksibilitet for familien.
Selv om det er ulike meninger om lengden på fedrekvoten, støtter hele ni av ti foreldre en egen kvote for far. Dette viser at tiltaket er både vellykket og ønsket.
Dessverre er det ingen selvfølge at vi i dag har så mange pappaer som tar permisjon.
Partier på høyresiden har stadig truet kvota, senest i Politisk kvarter onsdag. Der påstod KrFs nestlederkandidat Ida Lindtveit Røse at «dagens pappaperm hindrer likestilling». Heller ikke Frp ønsker fedrekvoten velkommen.
[ Dagsavisen mener: Det går alltid et tog ]
Høyre stemte mot innføringen av fedrekvoten i 1993, og selv 20 år senere forstod de ikke alvoret: Både Høyre og Frp ønsket i utgangspunktet å fjerne hele fedrekvoten i forkant av valget i 2013.
Høyre var da bekymret for at Ap/Sp/SV-regjeringen «brukte fedrekvoten som et verktøy for likestilling», og argumenterte med at foreldrepermisjonen skulle handle om omsorg for barna. Dette var total skivebom, og en alvorlig underkjennelse av far som omsorgsperson for barnet.
Det endte med at Erna Solbergs første regjering reduserte fedrekvoten fra 14 til 10 uker.
Konsekvensen ble stor: Andelen fedre som tok ut lengre permisjon enn ti uker ble mer enn halvert. Fire år senere kom Solbergs andre regjering haltende etter med en innrømmelse, da de omsider økte fedrekvoten igjen.
Vi håper sterkt at høyresiden ikke vil, eller får anledning til, å tukle med fedrekvoten igjen. Den er viktig. For mor, far og barnet. For familien.