Ved Olivia-restauranten i Hegdehaugsveien i Oslo sentrum streiker de ansatte på tredje uken for sin rett til tariffavtale.
De ønsker tryggheten som følger med en kollektiv, nasjonal avtale. Riksavtalen mellom NHO Reiseliv og Fellesforbundet regulerer alle sider ved arbeidslivet og er en god og ryddig ramme for partene.
Det lønner seg for Olivias eiere at deres ansatte ikke er organisert.
Ledelsen ved restaurantkjeden, som siden 2016 er eid av det norske investeringsselskapet Herkules Capital, avviser kravene. Den ønsker ikke denne ryddige rammen for sin virksomhet. «Nå kjemper vi i Olivia for vår kultur og vårt verdisyn», skriver den på sine hjemmesider. Den ser åpenbart på ønsket om en tariffavtale som et angrep på deres virksomhet.
Olivia hevder at flertallet av de ansatte ikke ønsker seg en tariffavtale, men er fornøyd med den lokale husavtalen. Siden i sommer har mange av de ansatte meldt seg inn i Fellesforbundet. Blant disse alle restaurantens kokker. Forsøk på mekling hos Riksmekleren nylig førte ikke fram. Tonen er blitt skarp mellom partene.
[ Dagsavisen: Kvinnehelse og typiske kvinnesykdommer har for lav status ]
Fellesforbundet sier at ledelsen hos Olivia «har vært svært fiendtlige» mot LO-forbundet, og det er kommet påstander om fryktkultur og utilbørlig press mot de ansatte.
Det er uvanlig at moderne arbeidsgivere motsetter seg tariffavtale for sine ansatte, og det hører til sjeldenhetene at det må tys til streik for å bli hørt. «De har hele veien prøvd veien prøvd å forhindre en tariffavtale. De har heller ikke anerkjent Fellesforbundet sin tillitsvalgt», sier Fellesforbundet til FriFagbevegelse.
Det er vanskelig å forstå hva Olivias ledelse og eiere kjemper for når de snakker om at deres kultur og verdisyn er under angrep. Er det deres rett til å stille seg på utsiden av den norske samfunnsmodellen og nekte sine ansatte tariffavtale med de rettighetene og vilkårene som følger? Å nekte sine medarbeidere retten til organisering?
Mon tro om det ikke handler om noe så grunnleggende og banalt som at det lønner seg for Olivias eiere at deres ansatte ikke er organisert. Norske bevisste forbrukere bør inntil streiken er vunnet benytte seg av sin rett til å si nei takk til Olivias tjenester: I Oslo, Bergen, Stavanger, Bodø, Lillestrøm, Sandnes og Trondheim. Fordi Olivias forretningsmodell bryter med deres verdisyn − arbeidsfolk skal behandles med respekt.
[ Janne Cecilie tapte nok en gang mot Nav: – Jeg er forbanna ]
[ Sykepleier: – Ensomhet tar indirekte mange eldre menneskers liv ]