Nestleder i SV Torgeir Knag Fylkesnes lanserte lørdag sin drøm om en gedigen, grønn hjelpepakke til norsk næringsliv etter modell av president Joe Bidens pakke til amerikansk industri.
Fylkesnes får – ikke overraskende − støtte fra Norsk Industri og Fellesforbundet. Toppene Stein Lier Hansen og Jørn Eggum gjorde felles front i Klassekampen denne uka og krevde en norsk Biden-pakke for å kontre dollargrønne amerikanske initiativ som de frykter vil lokke norske investorer ut av landet. «Vi må stille opp med en aktivitetspakke, som matcher det vi blir utsatt for fra USA», sier Eggum til avisa.
Framtidas industri innen vind, hydrogen, batterier og elbiler bygges nå
Bidens såkalte «Inflation Reduction Act», som har fint lite med inflasjonen å gjøre, er en av presidentens største politiske seiere. En bredt sammensatt pakke med økonomiske tilskudd og skattefordeler på nesten 4000 milliarder kroner skal skape grønn vekst og nye amerikanske jobber. Framtidas industri innen vind, hydrogen, batterier og elbiler bygges nå.
Etter tiår der USA har bygd ned hjemlig industri for å produsere billig i Mexico og Kina, snur nå vinden. Det har skapt sterke reaksjoner, og særlig EU er bekymret for det som ser ut som isolasjonisme og «America first»-strategi fra kontinentets viktigste handelspartner.
Det er åpenbart at all internasjonal industri som vil satse grønt, nå ser mot USA for subsidier og store skattefordeler. Norske bedrifter er ingen unntak. Det må svares på.
[ Dagsavisen mener: Å bruke makt mot sovende ungdom, er dumt av regjeringen ]
Norge har allerede en svært aktiv stat, og en regjering som tydelig har signalisert vilje til å stimulere til det grønne skiftet. Vi støtter fullt ut at vi holder oss med en stor, sterk stat som også er aktør. Bidens grønne pakke representerer et taktskifte, som gjør at vår egen satsing kan avsløres som treg. Instinktivt mener vi at vi må satse enda flere statlige midler på norsk grønn industri og arbeidsplasser. Men ikke uten betenkeligheter.
Initiativene i vest er i prinsippet gode, fordi de setter helt nødvendig fart i den globale omstillingen. De representerer i realiteten et paradigmeskifte. Men de utfordrer også helt grunnleggende det regelsettet vi har bygd vårt internasjonale samvirke på de siste tiårene. Internasjonal frihandel står i fare. Samspillet har tjent oss godt, handel og integrasjon har fremmet sikkerhet. Små nasjoner vil slite med å henge med i et statsfinansiert kappløp der den sterkestes rett gjelder. Det er uheldig og destruktivt. Selv om målet er grønt.