Som Dagsavisen har avdekket den siste uka, opplever mange foreldre med barn som ikke takler å gå på skolen at skolen sender bekymringsmelding til barnevernet som følge av fraværet. Dette skjer altfor ofte uten at foreldrene har samtykket til det, eller at vilkårene for meldeplikt til barnevernet er oppfylt.
Tall fra SSB viser at barnevernet i perioden 2013–2021 har henlagt rundt 20.000 saker etter at skolene har sendt bekymringsmelding. Henleggelsesprosenten i disse skolesakene har stort sett ligget på over 50 prosent. I fjor var den på 56 prosent.
Praksisen med å sende bekymringsmelding til barnevernet som følge av skolefravær kan gjøre en vanskelig situasjon enda vanskeligere for foreldre og barn
Det er vanskelig å tallfeste hvor mange av sakene som handler om skolevegring eller ufrivillig skolefravær. Basert på hva foreldre forteller i lukkede Facebook-grupper og rapporter fra organisasjoner som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), er det grunn til å tro at det er snakk om svært mange saker.
Praksisen er problematisk, og kan gjøre en vanskelig situasjon enda vanskeligere for foreldre og barn. Skolevegring er et økende problem. Barna og familiene det gjelder, bør slippe ekstrabelastningen med å få opprettet en sak i barnevernet når meldeplikten ikke er oppfylt. Slike saker kan også bidra til å overbelaste barnevernet og føre til at at alvorlige meldinger overskygges.
[ Trine Østereng: Kan nokon skru ned temperaturen i straumdebatten? ]
Heldigvis er det nå politisk trykk på saken. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) kom mandag med en beklagelse til alle foreldre som har opplevd at skolen har sendt melding til barnevernet uten at vilkårene for meldeplikt er oppfylt.
«Det skal ikke være slik at apparatet rundt barna – som skal være der for å hjelpe dem – i stedet gir familien en slik tilleggsbelastning», sa Toppe til Dagsavisen.
Statsråden har sagt tydelig fra at skolevegring og ufrivillig skolefravær ikke er grunnlag for bekymringsmelding til barnevernet. Nå må det offentlige sørge for at barn som lider av skolevegring får tverrfaglig hjelp og en helhetlig oppfølging.
[ Dagsavisen mener: Kunstneren Morten Traavik er slett ikke kansellert av Kulturrådet ]
Det er nylig lovfestet at alle kommuner skal tilby en egen barnekoordinator til familier og barn som trenger hjelp. Kommunene har nå en plikt til å avklare hvem som skal samordne tilbudet. Formålet er å unngå ansvarspulverisering og sørge for et bedre samarbeid mellom skole, barnehager, barnevernet, Nav og helse- og sosialtjenester.
Dette er fornuftige tiltak. Så får vi håpe at det er nok for barn og foreldre i en vanskelig situasjon.
Det er en vanskelig balansegang når barnevernet skal gripe inn i et barns hverdag. Nå er det avklart at skolevegring alene ikke skal utløse en slik inngripen. Det er et viktig signal, og forhåpentligvis et skritt på veien mot å gi barn med skolevegring et bedre tilbud.