Dagsavisen mener
Ikke så svart-hvitt likevel
Statsministerens kontor og Stortinget bestrider Skatteetatens krav i pendlerboligsaken. Vi har fortsatt ikke fasit.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.
Skandalen rundt pendlerboligsakene fortsetter å rulle. Hittil har tre politikere trukket seg fra verv på grunn av dette sakskomplekset: Kjell Ingolf Ropstad gikk av som partileder for KrF og som statsråd i Solberg-regjeringen. Eva Kristin Hansen trakk seg som stortingspresident. Og Hadia Tajik valgte å gå av som nestleder i Ap og statsråd i Støre-regjeringen.
Velgerne har rett til å kreve mer av de folkevalgte enn at de så vidt holder seg innenfor lovens bokstav.
Andre, som for eksempel SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes og Venstres nestleder Sveinung Rotevatn, har blitt sittende i sine verv, og sluppet unna med et langt mildere mediepress enn de tre første. Til sammen er det nå 45 nåværende og tidligere politikere som har mottatt krav fra Skatteetaten. Vi vet ikke hvem alle er, og som Dagsavisen tidligere har skrevet, hadde det vært en fordel om alle disse sto fram. Ikke for å bli hengt ut, men fordi åpenhet er den viktigste byggeklossen når man skal gjenreise tillit.
Lederen fortsetter under videoen
Også Statsministerens kontor (SMK) og Stortingets administrasjon har mottatt krav. Årsaken er at de skylder arbeidsgiveravgift for eventuelt ubetalt skatt fra de enkelte politikere. Når både SMK og Stortinget nå bestrider disse kravene, er det en påminnelse om at reglene ikke er så svart-hvitt som man kan få inntrykk av. Dette er komplisert juss, og Stortingets svarbrev er på ti tettskrevne sider, SMKs på elleve sider.
Kjernen i uenigheten er hvordan man tolker ordet merkostnader, og hvilke merkostnader som skal til for å utløse skattereduksjon eller -frihet.
Skatteetaten skal nå gå gjennom kontradiksjonen fra de som har fått forhåndsvarsel, og fatte et endelig vedtak. Stortinget har allerede varslet at de da vil godta dette kravet, og ikke gå videre i rettssystemet. Men vi kan ikke utelukke at enkeltrepresentanter vil være av en annen oppfatning og at en eller flere saker ender i en rettssal.
Folkevalgte er helt avhengige av tillit. Velgerne har rett til å kreve mer av dem enn at de så vidt holder seg innenfor lovens bokstav. Samtidig vil det være en tankevekker dersom innsigelsene fra SMK og Stortinget vinner fram, og flere av disse sakene viser seg å være langt mindre alvorlige enn man først fikk inntrykk av.