Lønnsbonuser i arbeidslivet kan være så mangt. Bonuser til toppledere er noe for seg selv. Avisen Dagens Næringsliv har kartlagt bonusutbetalingene til topplederne i seks store børsnoterte selskaper hvor staten er deleier. DN har analysert DNB, Equinor, Hydro, Kongsberggruppen, Telenor og Yara. Det som her avdekkes for perioden 2011 til 2021 gir god grunn til refleksjon.
Staten har vedtatt retningslinjer for lederlønn i slike selskaper. Her går det fram at bonuser til ledelsen bør «reflektere oppnådde resultater ut over det forventede». Samtidig skal resultatavhengig godtgjørelse «gjenspeile verdiskapning for eier og ikke i praksis være et fastlønnselement». Bonusen skal være «reelt variabel».
[ Kjell Werner: En fare for demokratiet når aktører og politikere blir skremt til taushet. ]
Kartleggingen viser imidlertid at bonusene gjennomgående ligger på mellom 30 og 40 prosent av fastlønna. For DNBs del er det en ganske så rett strek i statistikken. Dagens konsernsjef Kjerstin Braathen og forgjengeren Rune Bjerke har siden 2017 fått bonuser på 38, 40, 40, 40 og 38 prosent. Tilfeldig? Neppe. Her lukter det bonus som tilnærmet fastlønn.
Det blir hult når bonuser i realiteten er lønn.
Styreleder Olaug Svarva i DNB hevder at konsernsjefens variable lønn gjenspeiler verdiskapningen i selskapet. I 2020 fikk konsernsjefen 3,19 millioner i bonus. Året etter ble bonusen 3,18 millioner. Den variable faktoren er det vanskelig å få øye på.
Ingen utenforstående får vite hva som er de eksakte kriteriene for bonusene i DNB. De er hemmelige, av hensyn til konkurransen i markedet. Det eneste som framgår er at 60 prosent av bonusen er knyttet til avkastningen DNB oppnår på egenkapitalen.
Staten, som er 34 prosent deleier, var ikke helt fornøyd da retningslinjene ble vedtatt på DNBs generalforsamling 27. april 2021. Næringsdepartementet skrev da i en protokolltilførsel at det fortsatt var vanskelig å forstå om den variable avlønningen «virkelig er variabel». Det må leses som en klar kritikk.
For olje- og energiselskapet Equinors del er det et annet interessant trekk. Her ble det gitt null i bonus til konsernsjefen da oljeprisen falt som en stein under koronapandemien i 2020. Da oljeprisen igjen steg i 2021 fikk nåværende konsernsjef Anders Opedal en bonus på 4,2 millioner kroner.
Her er det på sin plass å minne om Equinors egne retningslinjer. Der står det å lese at bonus til konsernsjef fastsettes på et bredt grunnlag. Samtidig presiseres det at utvikling i aksjekurs eller oljepris ikke inngår i dette. Klarere kan det neppe sies.
Regjeringen bør kikke de aktuelle selskapene enda bedre i kortene. Selskapene må også vise bedre samfunnsansvar. I den grad det gis bonuser til toppsjefene må de være reelt variable og knyttet til prestasjoner ut over det forventede. Det blir hult når bonuser i realiteten er fastlønn. Ekstra høy lønn blir dermed kamuflert.