Kommentar

En annen virkelighet

Politikerne må prioritere hardere.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Norge er ikke det annerledeslandet mange drømmer om. Samtidig må vi forholde oss til en annen virkelighet enn den vi skimtet for kort tid siden. Krigen i Ukraina, økte priser og høyere rente er tre faktorer som er nye. Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum varsler tøffere tider. Politikerne vil få det like tøft som oss andre. Godt lønnede politikere må riktignok ikke snu så mye på sin egen krone som nordmenn flest, men de må snu desto mer på fellesskapets kroner.

Hovedtrekkene i neste års statsbudsjett skal i realiteten spikres allerede om en drøy måned. Her venter harde prioriteringer. Det økonomiske handlingsrommet blir nemlig trangere. Oljepengebruken må reduseres for å unngå overoppheting i norsk økonomi. Rentespøkelset lurer i bakgrunnen. Politikerne kan ikke lenger si som Ole Brumm. «Ja takk, begge deler» er ingen farbar vei. Nå må noe prioriteres ned for at andre ting skal kunne prioriteres opp.

Norsk økonomi blir påvirket av det som skjer ute i verden. Norge er ikke en isolert øy hvor vi nordmenn kan gjøre helt som vi vil. Inflasjon, europeisk energikrise og lavere global vekst enn forventet smitter naturlig nok over på norsk økonomi. Rekordhøye strømpriser i Sør-Norge og dyr bensin er noe av det vi nå må belage oss på. Prisene stiger mer enn norske lønninger. Et lønnsoppgjør som vi trodde skulle gi økt kjøpekraft, spises dermed opp. Regjeringens strømstøtte bidrar imidlertid til å hjelpe på situasjonen.

Samtidig har Norges Bank satt opp styringsrenta, og sentralbanksjef Ida Wolden Bache signaliserer videre oppgang. Allerede i august vil styringsrenta, ifølge sentralbanksjefen, mest sannsynlig settes videre opp. Prognosene er ei styringsrente på rundt to prosent inn mot sommeren neste år. Det vil i tilfelle gi vanlige låntakere en bankrente på drøyt fire prosent.

Problemet er at mange nordmenn har blitt bortskjemt med kunstig lav rente. Ei styringsrente på rundt tre prosent er mer normalt og et økonomisk sunnhetstegn. Norges Banks oppgave er å finne det rette balansepunktet. Det vil gjøre vondt verre om sentralbanken tar for hardt i. På den annen side er det viktig å ikke komme på hælene. Det vil fort bli enda verre på sikt.

Hovedoppgaven til Norges Bank er å bruke renta som middel til å gi oss en inflasjon på rundt to prosent. I dagens situasjon gjelder det å redusere prisveksten, som nå er på sitt høyeste nivå siden 1988. På toppen av dette noterer vi at nær halvparten av NHOs bedrifter varsler at de vil øke prisene på sine produkter utover den generelle prisstigningen. Dermed synes Norges Bank å få en ekstra utfordring.

Ifølge forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim er det rundt 600.000 husholdninger som er økonomisk sårbare. De har ikke noen økonomisk buffer å tære på og må derfor snu ekstra på hver krone. Men dette er et mindretall blant oss. Nordmenn flest har god økonomi og takler økte priser på basisvarer greit. Mange har til og med spart penger under pandemien.

Avgifter rammer hardest dem som har minst å rutte med.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum varsler innstramminger i neste års statsbudsjett. «Til høsten må vi prioritere enda hardere, hvor det politiske grunnlaget vil være at vi skal få ned forskjellene i Norge», sa Vedum nylig til VG. Og finansministeren er klar på hvilken gruppe som skal skjermes: «Vi vil målrette skatte- og avgiftslettelser slik at det treffer dem som tjener under 750.000 kroner.» Han gjør det klart at de som tjener mer, må belage seg på å bidra litt mer i skatt.

Og når Vedum blir presset på hvor store lettelser det blir til dem som tjener mindre enn den magiske streken på 750.000 kroner, så svarer han: «Gjennom skatte- og avgiftsgrep og andre politiske grep, så skal denne gruppen sitte igjen med flere tusen kroner sammenliknet med i dag».

Det skal bli spennende å se om regjeringen klarer å være så raus overfor folk flest – altså det store flertallet her til lands. De rikeste får i tilfelle en stor skatteregning. Her må vi ta hensyn til at gjennomsnittslønna (regnet som medianen) i fjor var 550.000 kroner. På den annen side vil SV trolig gjøre et godt budsjett enda bedre i form av en større skattemessig omfordeling mellom grupper.

Men det er minst like interessant å se på avgiftsnivået, noe finansministeren er ekstra opptatt av. «Kampen mot avgifter er ikke en ny kamp. Den går rett inn i de klassiske skillelinjene i norsk politikk over tid, der spesielt Høyre har vært for bruk av avgifter», sa Vedum i et intervju med Dagsavisen ved inngangen til 2022. Her brukte han begrepet koppskatt om avgifter, altså en flat avgift som treffer hvert hode (på tysk kopf, og derav navnet) like mye.

Avgifter rammer hardest dem som har minst å rutte med. Vedum ønsker seg derfor et system der man skatter etter evne samtidig som avgiftene holdes lave for alle. Det hører med til historien av det var Senterpartiet som presset fram halv matmoms ved årtusenskiftet.

Når vi nå går tøffere tider i møte, bør regjeringens svar først og fremst være å prioritere et solid håndslag til dem som har minst å rutte med. Framfor å smøre tynt utover til enda flere. En slik politikk står imidlertid i en viss kontrast til løftene fra Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum. I valgkampen sa Ap-toppene at «Nå er det vanlige folks tur». Og Vedum lovet å være «Nær folk i hele Norge!».

Disse valgløftene ble oppfattet slik at det store flertallet skulle få det bedre. Men det kan fort bli for dyrt. Spørsmålet er om flertallet godtar at det nå er det store mindretallets tur. En slik prioritering kan fort straffe seg, men det får stå sin prøve. Det er i hvert fall solidarisk og vil være godt tilpasset den nye virkeligheten. Men alt er ikke like mørkt. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache spår nemlig reallønnsvekst i 2023 og de nærmeste årene etter.

Den gang da:

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen