Statsminister Jonas Gahr Støre skryter av veikartet for det han mener er «tidenes grønne industriløft». Han antyder at det trengs 60 milliarder kroner på dette feltet i de neste tre årene. Næringsminister Jan Christian Vestre lover at staten vil stille opp med lån, garantier og egenkapital i stort omfang. Målet er å mobilisere privat kapital og engasjere industrien.
Regjeringen har blinket ut følgende sju områder som det skal satses på: Havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO2-håndtering, skog og bioøkonomi. I tillegg skal prosessindustrien, som for eksempel aluminiumsverk, få hjelp til å redusere utslippene.
«Elefanten i rommet er olje og gass», sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes. Han viser til at oljevirksomheten binder opp store investeringer og viktig kompetanse. SV-nestlederen mener det er naivt å tro at Norge kan investere massivt i grønn industri uten å frigjøre kapital, arbeidskraft og kompetanse i landets desidert største næring.
Hydrogen er en klimavennlig energiform.
Staten bør for eksempel gå inn på eiersiden for å få fortgang på hydrogen-satsingen. Hydrogen er en klimavennlig energiform. Når hydrogen forbrennes, kommer det nemlig ren vanndamp ut av «eksosrøret». Gass fra norsk sokkel egner seg godt til å produsere hydrogen. Dersom CO2-gassen fra denne produksjonen fanges og lagres under Nordsjøens bunn, får vi en klimamessig god løsning. Her ligger det gode eksportmuligheter. Europa er et nærliggende marked i så måte.
[ Helga har vært en dyster påminnelse om menneskerettighetenes skjørhet ]
Miljøorganisasjonene mener at planen er for lite konkret. Flere opposisjonspartier poengterer at det er lite nytt hvor flere tiltak allerede er vedtatt politikk. Og det er mange tiltak hvor regjeringen bare lover å utrede eller vurdere. Tiden for å vurdere bør være over. Men det dreier seg tross alt om 100 tiltak som er satt inn i en overordnet sammenheng.
Det nye veikartet for det grønne industriløftet peker i en positiv retning, og regjeringen viser tydelig vilje til å gjennomføre den. Første test blir regjeringens batteristrategi, som er rett om hjørnet. Den store testen blir statsbudsjettet for 2023, som legges fram i oktober.
Regjeringen er i mindretall på Stortinget og må derfor søke støtte hos SV for å få vedtatt neste års budsjett. Her kommer elefanten inn i bildet. Olje- og gassvirksomheten må begrenses slik at nødvendig kapital og kompetanse kan frigjøres.
Bare på den måten kan den grønne industrisatsingen bli en realitet. Ap og Sp må derfor strekke seg i SVs retning. Slik kan Norge bidra til å redde klimaet på kloden samtidig som det skapes nye arbeidsplasser.
Det haster å komme i gang med denne omstillingen. I Hurdalsplattformen lover Ap/Sp-regjeringen en mer aktiv næringspolitikk og kutte klimagassutslippene med 55 prosent. Dette forplikter.