I helgen møtes representantskapet i Viken Arbeiderparti. På dagsorden står framtida til Viken. Tommelen vil vendes ned.
Monsterfylket kastes på historiens skraphaug. Viken har blitt symbolet på en forfeilet politikk. Statsminister Jonas Gahr Støre kalte i 2019 Solberg-regjeringens regionreform for et makkverk. Han har sine ord i behold. Og nå kan Vikens retrett åpne for at en rekke av de nye fylkene går samme vei. I så fall er det total kollaps for regionreformen.
Behovet for å desentralisere og flytte makta nærmere folk, er stadig til stede
1. mars går fristen ut for å søke regjeringen om grønt lys for oppløsning. I tillegg til Viken vil sannsynligvis også fylkene Troms og Finnmark samt Vestfold og Telemark be om å få løse opp den tvangspålagte strukturen. Innlandet, der mange innbyggere skuldertrekkende har akseptert sin skjebne, skal ha digital folkeavstemning til uka. Stemninga påvirkes selvsagt av hva som nå skjer med Viken.
Dominoeffekten kan også slå ut i vest. Hvis de fire nye fylkene i nord og øst går inn for full retrett, vil det blåse liv også i den slumrende motstandskampen i vest. Sammenslåingen av Sogn og Fjordane og Hordaland til Vestland fylke kan komme i spill. Velter også Vestland vil bare Agder og Trøndelag stå igjen.
Helt sikkert er det at regionreformen er ute form og at det nye Norge ble bygd på en oppsiktsvekkende svak politisk grunnmur. Dette ansvaret ligger på Erna Solbergs regjering, som hestehandlet fram en løsning som har skapt kaos.
Reformen var dårlig argumentert for, og var ingen revitalisering av fylkene som forvaltningsledd. Det manglet innhold og oppgaver. Det manglet en visjon. Og bruken av statlig tvang var aller mest en provokasjon, som nå kommer i rekyl. Oppløsningen er nærmest uunngåelig fordi grunnlaget for reformen var så svakt. Det politiske håndverket står til stryk.
[ Dagsavisen mener: Utdanningsdirektoratet anbefaler å avlyse eksamen. Det er to streker under svaret. ]
Ansvaret for å rydde opp etter borgerlig røre ligger hos den nye regjeringen. Den må la de fylkene som vil, løse seg opp, slik den har lovet. Deretter bør den våge, og ikke minst orke, å fortsette debatten om hva fylkene våre skal være. Hva de skal fylles med av oppgaver og tjenester for folk. Behovet for å desentralisere og flytte makta nærmere folk, er stadig til stede. Nå rykker Norge tilbake til start.