Nei til atomvåpen

Det står svart på hvitt i Hurdalsplattformen. Der lover statsminister Jonas Gahr Støre også at Norge skal delta som observatør på møter der det jobbes med en traktat om forbud mot kjernevåpen.

To kulepunkter er dedikert atomvåpenspørsmålet i regjeringsplattformen. Saken har vært særlig viktig for AUF, og den politiske bevegelsen på feltet er en seier for ungdommen.

Selv regjeringens vage oppslutning om traktatarbeidet har vært nok til at tidligere AUF-leder Jens Stoltenberg har langet ut med en advarende pekefinger til Norge. Stoltenberg som nå er NATOs generalsekretær liker dårlig at det ikke er orden i forsvarsalliansens rekker. Vi velger å hylle Jonas og refse Jens. Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig.

Sommeren 2017 ble det i FNs regi stemt fram et forbud mot atomvåpen. 122 land signerte avtalen. Norge var blant de 50 landene som ikke sluttet seg til. Høsten 2017 fikk ICAN, Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen, Nobels fredspris.

Nå tar Norge nok et kontroversielt steg som første og enn så lenge eneste NATO-land og melder sin tilstedeværelse på konferansen i Wien i januar neste år. Fra Stoltenberg heter det at atomvåpenforbud ikke er veien å gå, men at også NATOs mål er en atomvåpenfri verden. Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) måtte møte sine nye kollegaer i NATO under forsvarsministermøtet i Brussel i en vond spagat. Med et dobbelt budskap om full og lojal tilslutning til NATOs holdning, men samtidig bryte ut og delta på forbudsmøtet.

Det får heller gjøre vondt for Enoksen. Vi har ingen illusjoner om at deltakelsen i Wien vil endre Norges offisielle linje som er å følge NATO, men vår utviste moralske og prinsipielle støtte gjennom dialog og å være til stede, er et viktig symbolsk bidrag for nedrustning og fred. Slik har Norge bidratt litt til en bedre verden.

«Et veldig velkomment steg. Men det er ikke et veldig stort steg», sia Beatrice Fihn, som mottok Nobelprisen for ICAN i Oslo, til VG.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen