Vitsetegningen er god, der den viser de to bedriftseierne som sitter sammen. Den ene betaler lønninger på 100 kroner i timen, den andre 200. Ved den som betaler best, er det kø av folk som ønsker jobb. Ved den andre er det ingen, og han sukker: Det er umulig å få tak i folk om dagen.
Det handler i bunn og grunn om bransjen har evnet å gjøre det til attraktive yrker.
Dagens Næringsliv melder at «restaurantene skriker etter kokker». Det er ikke første sak av denne typen i sommer. Budskapet er godt kjent. Bedriftene innen restaurant- og servicenæringa sliter med å få tak i folk til å betjene det store rushet av tørste og hungrige nordmenn som har penger å bruke etter måneder med koronanedstenging.
[ Anders Behring Breivik og Philip Manshaus er ikke to unike sinn. ]
En del av utfordringa er selvsagt at dette er jobber som i stor grad har vært besatt av utenlandsk arbeidskraft. Billig, importert og midlertidig. En arbeidsgivers drøm. Lønningene kan tynes ned. Men utlendingene er nå borte, og mange av de norske ansatte har under pandemien fått andre jobber. Det er også sånn at søkingen til kokkeutdanningene er avtakende.
Næringslivet er ellers glade for markedskreftene, om lovene om tilbud, pris og etterspørsel. Når de samme lovene rammer dem selv, slår de oppgitt ut med armene. Det er svært avslørende. At rekrutteringa svikter til restaurantbransjen er ikke mest et akutt problem, det er et strukturelt problem. Det handler i bunn og grunn om bransjen har evnet å gjøre det til attraktive yrker. Gode betingelser gir tilstrømning av folk.
Ifølge NAV var det før koronaen en mangel på 5000 kokker i Norge. Et gradvis stigende antall fra 2015. Bransjen er ikke attraktiv nok, og har ikke lykkes med å konkurrere med andre bransjer. Et første steg på veien vil selvsagt være å øke lønningene. Og ellers tilby anstendige, gode forhold, med tariffavtale og forutsigbar arbeidstid. Problemet er lett å løse.
Vi stiller oss bak Fellesforbundets respons på bransjens alarm. Det pekes på lave lønninger og ugunstige arbeidstider: «Jeg har ingen sympati med bedriftene som mister folk nå. Her har man basert seg på ung arbeidskraft og utnyttet dem på det groveste i mange år, nå må de betale prisen for det. De må gå i seg selv og begynne å behandle folk bedre», sier Merethe Solberg, leder for Fellesforbundets avdeling for hotell og restaurant i Oslo til Dagens Næringsliv.