Dagsavisen mener

Aldri mer 10. august

Anders Behring Breivik og Philip Manshaus er ikke to unike sinn.

.
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

To år er gått siden Philip Manshaus 10. august 2019 drepte sin 17 år gamle søster Johanne Ihle Hansen med fire skudd. Tre i hodet og ett i kroppen. Deretter gikk han til angrep på Al-Noor-moskeen i Bærum.

Terroren 22. juli og 10. august danner et skremmende mønster av terror fra høyre.

I moskeen ble han overmannet av to eldre menn, som fikk avverget ytterligere voldsutøvelse. Dagen etter skulle det feires eid i moskeen med flere hundre gjester. Hadde Manshaus gjort sitt anslag denne dagen, ville utfallet kunne blitt en enda større tragedie.

Vårt norske fellesskap var åtte år etter 22. juli svært nære nok et høyreradikalt terroranslag med tap av mange menneskeliv. I vår naivitet hadde vi trodd vi at vi skulle forskånes for slike uttrykk for hat. Men Norge er ikke noe annerledesland. Terroren 22. juli og 10. august danner et skremmende mønster av terror fra høyre.

Drapet på Johanne Ihle Hansen var rasistisk motivert. Angrepet på moskeen var rasistisk motivert. Manshaus har forklart at han ville starte en rasekrig, og framprovosere en borgerkrig og et voldelig oppgjør mellom ulike grupper i det norske samfunnet.

Anders Behring Breivik og Philip Manshaus er ikke to unike sinn. De er garantert bare to av mange. Ikke kun med tanker, men også med handlekraft, vilje og tro på at man kan være gnisten som får antent en større sivilisasjonskonflikt. Dette bekymrer PST, som i sin siste trusselvurdering skriver «PST har det siste året sett en økning i antall nordmenn som uttrykker forståelse for og støtte til høyreekstrem terror». Dette er en viktig erkjennelse, som må få betydning for ressursbruken. Og særlig bekymret er PST for nettopp enkeltindivider som tror de kan spille en avgjørende rolle.

Derfor må vi være på vakt. Vi må alle ha ører og øyne åpne for endret atferd, for holdninger og språk som kan indikere en radikalisering. Vi må være årvåkne for ordene som brukes. Ord skaper holdninger, holdninger fører til handlinger. 10. august er derfor atter en dyster nasjonal påminnelse om kreftene som virker. Og nødvendigheten av å kjempe imot på alle fronter.