I mange dager har det vært protester og opptøyer etter at palestinere er blitt kastet ut av boligene sine i Øst-Jerusalem. Selv om de har bodd på adressene i mange tiår, og kan dokumentere at de eier boligene, har israelsk rett avgjort at de må bort. Palestinerne er i praksis rettsløse i dette området som ble ulovlig okkupert av Israel i 1967. Israel ser på Jerusalem som sin hovedstad, men den er ikke internasjonalt anerkjent.
Israel har igjen svart på palestinske angrep med overveldende makt.
Rettssynet kan oppsummeres med at den jødiske befolkningen i Øst-Jerusalem som mistet rettigheter i 1948, skal få dem tilbake. Men de mange hundre tusen palestinerne som ble fordrevet ved opprettelsen av staten Israel, har ikke slike rettigheter.
Det er lite å si på at Israels framferd provoserer og at denne vanvittige urettferdigheten utløser sinne. Og de frustrerte palestinerne har FN i ryggen. Det internasjonale samfunnet har fordømt utkastelsene og advart mot voldsbruk. Israel bryter med folkeretten.
[ Norge må boikotte Israels apartheidpolitikk, og jobbe for å få andre land med. ]
Spenningen i Jerusalem har gradvis steget gjennom muslimenes hellige måned. Dette bygger igjen på en helt grunnleggende sosial uro som handler om palestinernes snart umulige situasjon i byen. Menneskerettighetsorganisasjoner mener tilstanden ligner på apartheid. De siste dagers protester er blitt slått ned med hard hånd, og mange palestinere er blitt skadd. Og den palestinske frustrasjonen fikk utløp mandag med krigslignende handlinger da det ble skutt raketter fra Gaza og inn over Israel. Det er selvsagt ikke en klok handling da rakettene treffer blindt og vilkårlig, og kan ramme uskyldige israelere. Hamas vet hva som følger av angrepene, og hvordan egen befolkning vil lide.
Israel har igjen svart på palestinske angrep med overveldende makt. Den hypermoderne israelske militærmakta svarer på nålestikk med knusende knyttnever. To israelere er meldt drept i de 200 rakettangrepene, mens minst 26 palestinere har mistet livet så langt. Ni av dem barn. USA har fordømt palestinerne og anerkjenner Israels rett til selvforsvar, men problematiserer i altfor liten grad mangelen på proporsjonalitet i responsen.
En av verdens mektigste våpenmakter mot et utfattig Palestina i knestående er stygt å se på. Enda styggere er det når bruken av militær makt beordres av en statsminister som kjemper for livet. Benjamin Netanyahu har grepet den politiske muligheten med begge hendene og har brukt heftig retorikk. Den israelske statsministeren er politisk godt tjent med at konflikten nå er og forblir varm.
Det er en ond spiral Israel og Palestina befinner seg i. Nå står de på nytt på terskelen til storkonflikt, med åpenbar fare for regional spredning. Vi mener stadig at ansvaret ligger på israelsk side. En stat som bygger på en ulovlig okkupasjon av Øst-Jerusalem, viderefører en fordømt bosetterpolitikk, bryter folkeretten og undertrykker palestinske borgere, må endre kurs for at det skal være mulig med en fredelig løsning på konflikten. Israel sitter med nøkkelen.