Vi vet ikke hvem som først satte de sammen, men ordene korona og profitører, brukes oftere og oftere i ett ord: Koronaprofitører. Det er et motbydelig ord, men dessverre en sterk kandidat til årets nyord.
Dugnadsånden i det norske samfunnet sliter i motvind.
Koronaslitasjen etter snart ett års unntakstilstand merkes på mange områder av livet. Vi tåler mye, men når folk flest ser at krisepakker satt sammen med fellesskapets midler utnyttes av enkelte for å bedre sitt økonomiske utbytte, er det ekstremt provoserende. Krisepakkene skal redde næringslivet, ikke gjøre noens bunnlinje fetere.
I Norge står over 11.000 utleieboliger tomme. Mange av dem er eid av profesjonelle aktører.
Samtidig stiger boligprisene i pressområder som Oslo dramatisk. Utleiere bruker ikke prismekanismene og senker prisene for å leie ut, men søker og får støtte fra staten for å dekke sine tap. De tilbyr sine bær på torget til toppris, nekter å ta lavere pris og kaster bæra på dynga når de ikke får solgt.
Staten punger ut fullpris for bær ingen får spist. Det er å aktivt utnytte systemet og er et statlig insentiv til passivitet, som slett ikke var intensjonen med ordningene. Samtidig er de tomme leilighetene med på å presse prisene opp for dem som skal kjøpe og leieprisene holdes høye til krisa er over. Prisene i begge markedene fyres opp med skattepengene til de samme som ønsker å kjøpe eller leie et sted å bo.
Dagens Næringsliv satte fredag sitt svært avslørende lys på advokatbransjen, som har utnyttet permitteringsordningene. 2020 ble aldri det katastrofale året det så ut til ved pandemiens start. Det viste seg at advokatene tjente mer penger enn noen gang og de fleste av 20 største firmaene opplevde kraftig vekst.
Avisen skriver at 12 av 20 endte året med rekordomsetning.
Likevel gikk 11 av de 20 største advokatfirmaene til permitteringer av ansatte nede i hierarkiet. Regninga sendte de til fellesskapet, til skattebetalerne. Er det noen som kan reglene og vet å manøvrere innenfor, er det nettopp advokater.
Boligspekulanter og advokater gjør det som er deres natur. De tjener så mange penger som mulig. Det kan være både kynisk og skuffende, men altså ikke ulovlig. Bare i denne sammenhengen lite solidarisk.
Kritikken bør derfor rettes til næringsminister Iselin Nybø fra Venstre som har laget et system der dette er mulig. Hun slår ut med hendene og sier at kompensasjonsordningen skal favne bredt, være automatisert og tillitsbasert. Det bør hun slutte med og heller anstrenge seg for å lage et bedre system som ikke inviterer til koronaprofitt.