Snakkes om tjue år, da

SELMA HELT ÆRLIG: Sorry, jeg var ikke et foster engang under Lillehammer-OL. Så jeg må visst si opp jobben min.

«Herr debattredaktør». Sånn starter en god del av mailene vi får inn til redaksjonen vår. Innsender tror at jeg er en mann, og tenker nok at jeg tjue år eldre enn jeg er. Når de skjønner at jeg hverken er dresskledd eller mannlig, hender det at de blir litt skuffa.

Hvis jeg har valgt å si nei til et debattinnlegg, har det hendt at jeg har fått et svar med kopi til mine mannlige kolleger, eller et krav om å få «snakke med sjefen min».

Ett år inn i denne jobben, og jeg er ganske vant til ikke å bli tatt på alvor.

Les også: – Vi ser jo at det kommer en backlash i flere land hvor høyresiden vokser

Men det skjer ikke bare med meg – gang på gang blir alder og kjønn trukket frem, når unge samfunnsdebattanter skriver i aviser eller møter opp på TV. Bare sjekk kommentarfeltet på Aftenposten Si ;D.

Voksne menn raser over at unge mennesker brenner for noe.

I går skrev jeg en kommentar i avisen. Den ble kalt for en «skolestil» på Facebook av Kjetil Rolness, som liker å trekke fram alder hvis han ikke er enig med en meningsytring. 

De gangene jeg har fortalt om hendelser der jeg ikke blir tatt på alvor, blir jeg ofte møtt med sjokk. «Hæ, er det virkelig noen som sa det til deg? Det er det vel ingen som mener?» Det er ingen grunn til å bli overrasket. Det skjer hele tida.

En i kommentarfeltet til Rolness skriver noe veldig illustrerende. Hold dere fast:

«(...) Sorry. Når du skal være debattansvarlig i en riksavis må du ha en viss livserfaring, tyngde og oversikt (...) Det holder ikke å leve i en forlenget russetid, som 23-åringer flest gjør i dag. (...) Skal du være ansvarlig for debattstoffet i en stor norsk avis i 2020, bør du kunne svare tilfredsstillende på minst to av tre følgende spørsmål:

1. Hvem var Aud Schønemann?

2. Har du betalt med 10-øringer eller 50-øringer?

3. Hvor var du da OL på Lillehammer ble arrangert?

Grunnen til at man bør ta sånne sleivete kommentarer på alvor, er fordi det representerer fordommer som folk faktisk har. Det kan virke uskyldig nok, men hvis du i lang tid opplever ikke å bli tatt seriøst, er det lett å trekke seg tilbake og bli redd for å si noe.

Derfor er det viktig at vi legger merke til disse fordommene, og peker på det når det skjer. Og for all del ikke slutter å engasjere oss. Vi er jo faktisk fremtida.

I mellomtiden skal jeg fortsette å skrive ting i avisen, og gjøre jobben min så godt jeg kan. Hvis du har innspill til hvordan jeg kan gjøre den bedre, send meg gjerne en e-post!

Men jeg kan dessverre ikke gjøre noe med de OL-greiene.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.