– Dette er en sak som har blitt kjempet frem

Det er over 70 land i verden hvor det å være skeiv kriminaliseres. Maruwa Kerella Ibrahim er glad for at skeive flyktninger nå blir prioritert på lik linje med kvinner og barn.

Hvem: Maruwa Kerella Ibrahim (29).

Hva: Rådgiver i Skeiv Verden, en nasjonal interesseorganisasjon for LHBTIQ+ personer med minoritetsbakgrunn.

Hvorfor: Regjeringens kunngjøring om at de vil prioritere flyktninger som er lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

 

Nå kom denne meldingen fra Regjeringen om at LHBTIQ+ personer skal prioriteres ved uttak av overføringsflyktninger. Hva tenker du om nyheten?

– Vi fikk denne beskjeden i helga av statssekretæren. Vi syns det er kjempegode nyheter. Det er veldig viktig at skeive flyktninger får denne prioriteringen, for da anerkjenner man at de er spesielt utsatt. Både i hjemlandet og under flukten. Nå står de sammen med kvinner og barn på prioriteringslisten.

Er dette noe som burde vært gjort tidligere?

– Dette er en sak som har blitt kjempet frem. Vi i Skeiv Verden jobber mye med å få frem utfordringene til skeive flyktninger, i hjemlandet, på veien hit, men òg i Norge. For de kan også være utsatte her, for eksempel med tanke på det å komme ut av skapet. Det er forventninger om at de skal gi opplysninger om at de er skeive i startfasen av asylprosessen.

Les også: – Det har vært forferdelig slitsomt, og veldig godt

Hvorfor er dette så viktig?

– Når det gjelder skeive flyktninger er det viktig å si er at grunnen til at det er så viktig å snakke om er at det er over 70 land som kriminaliserer skeive. Hvis du kommer, som skeiv flyktning fra enkelte land som kriminaliserer homofili kan du bli prioritert, mens andre skeive flyktninger får avslag. Det kan være fordi det ikke finnes god nok informasjon om landet de kommer fra. Ta for eksempel Etiopia. Der er det kriminalisert å være skeiv, men det er ikke like rett frem i asylprosessen. Det er enkelte skeive flyktninger som kommer fra noen land hvor de ikke nødvendigvis får asyl fordi de er skeive, til tross for at deres hjemland kriminaliserer lhbtiq personer. 

Jeg skjønner.

– Vi vet av erfaring at skeive flyktninger har mye traumer og har levd i skjul og redsel for å komme ut av skapet. Den informasjonen er ikke nødvendigvis noe de føler seg trygge på å dele helt i startfasen. Dette er noe vi har jobbet mye med, å prøve å få de forskjellige instansene til å legge mer til rette for at det skal være trygt å komme ut.

Hvordan fungerer det egentlig? Når en kommer som asylsøker til Norge, er det da et intervju hvor personer får spørsmål om hva deres legning er?

– Nei det er forventet at søkeren skal gi den informasjonen. De blir ikke nødvendigvis spurt av en intervjuer, men all informasjon som er relevant for asylsøkerens søknadsprosess er det forventet av søkeren å dele.

Det er sikkert ikke alltid så lett?

–  Det ligger mye traumer bak, som gjør at det er veldig vanskelig for folk å komme ut. Mange har aldri følt seg trygge på å komme ut av skapet tidligere, og den første som intervjuer de i Norge er politiet, som for mange ikke oppleves som en trygg instans å dele at de er homofile, eller trans med. Mange har ikke kunnet dele dette med noen statlige instanser før.

Les også: Dette mener nordmenn er de viktigste kravene for at innvandrere skal være godt integrert

Hvordan er det å reise som skeiv flyktning?

– Selv på asylmottak i Norge oppleves det ikke trygt å være åpen som skeiv. Da kan du tenke deg til at det ikke er trygt å være det i flyktningleirer i andre land. 

Har dere kontakt med asylmottak og personer der?

– Vi jobber mye med asylmottakene rundt om i landet. Vi har et tiltak som heter Skeiv kompetanse, hvor min kollega Joseph Mardelli, som selv kom til Norge for rundt fire år siden, reiser rundt og holder kurs for beboerne på asylmottak. Der snakker han om kjønns- og seksualitetsmangfold, forventninger og respekt ovenfor andre for å gi opplysninger om skeive i Norge, men òg forståelse for mangfold og identitet.

Les også: – Det gir jo egentlig ingen mening at vi skal fortelle om Fatima og Ali som blir tvangsgifta

Jeg har et inntrykk av at det kan bli vanskeligere å være skeiv i verden. Med tanke på Polen, Russland, Trump også videre. Hva tenker du?

– Vi ser jo at det kommer en backlash i flere land hvor høyresiden vokser. Der følger det ofte med et homohat og en tilbaketrekning av mange av de rettighetene som skeive har kjempet frem. Vi ser det i utdanningssektoren i mange land i Øst-Europa og sørlige Afrika, hvor det tidligere har vært forsket på kjønn- og seksualitetsmangfold, men nå begrenses den forskningen. Det blir kuttet stønader, eller studenter som velger å studere dette får mindre rettigheter. Det er bare ett av eksemplene på hvordan vi ser tilbaketrekningen av rettigheter.

Men vi er nødt til å ta noen faste spørsmål også. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Between the world and me», som er skrevet av Ta-Nehisi Coates. Det er en av de første bøkene jeg leste om det å være svart i USA.

Og den slukte du?

– Ja, jeg fikk den som en gave fra en venninne i 2017, mens jeg studerte på SOAS, universitetet i London.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hva gjør deg lykkelig?

– Det å være med venner og familie, men også jobben.

Hva er det som er så fint med jobben?

– Det er samlingene med andre skeive minoriteter. Det samholdet og tryggheten det gir, selv når vi diskuterer vanskelige spørsmål.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Kanskje det at jeg ikke håndterer stressende situasjoner. Jeg bare begynner å snuse så ekstremt mye.

Er du av dem som springer rundt uten mål og mening når du blir stressa?

– Nei, vanligvis sitter jeg i ro, snuser og svetter, men hvis vi holder arrangementer kan jeg løpe rundt.

Er det noe du angrer på?

– Denne var vanskelig. Jeg angrer kanskje mest på at jeg ikke har vært på bilferie rundt i Norge?

Men da kan du jo det i sommer. Det er nå alle skal det.

– Ja, jeg kan jo det, men jeg har ikke så lyst når alle skal det.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.