Det er forenklende, men akk så fristende å sammenlikne byggingen av nytt Oslo Universitetssykehus (OUS) med et privat oppussingsprosjekt. Men sannheten er at det er en litt dårlig sammenlikning. For de fleste som pusser opp har et spikra budsjett og en klar plan før de tar de viktigste valgene og setter igang. Det gjelder faktisk ikke for Nye OUS.
Det har vært stille en liten stund rundt byggingen av det som skal bli Europas største sykehus. Selv om Plan- og bygningsetaten i Oslo fortsatt ikke har satt sitt godkjentstempel på reguleringsplanen for Gaustad-tomta, og selv om bystyreflertallet i Oslo fortsatt er imot planene, går toget i retning storsykehus på Gaustad og nedleggelse av Ullevål sykehus sin taktfaste gang. Og nå er det tid for at først styret i Oslo Universitetssykehus, og så styret i Helse Sør-Øst, skal gå inn for et forprosjekt. Begge møtene skjer denne uka. Forprosjektet skal igang fra november.
Men som med de fleste andre steg i prosessen, vil ikke motstanderne la dette skje i stillhet. Mandag kalte de inn til pressekonferanse for å kommunisere sin bekymring for rivingsplanene av Rikshospitalet, som Dagsavisen skrev om i sommer. Tillitsvalgte i alle fagforeningene ved sykehuset, sendte i sommer et brev der de advarte mot å rive ned viktig bygningsmasse ved Rikshospitalet før det finnes erstatningsbygg. De var misfornøyde med manglende involvering av ansatte, og særlig med rivingen av bygget C1, der vi blant annet finner akuttmottaket. De tillitsvalgte fryktet kort fortalt at man skal rive viktige deler av sykehuset før man har annet som kan erstatte det. En nokså legitim bekymring.
Les også: Tillitsvalgte ved OUS protesterer mot rivingsplaner (for abonnenter)
Om en tar en titt på styrepapirene til Oslo Universitetssykehus' møte tirsdag, så er det lett å skje at det skjer mye ved sykehuset for tida. Ikke bare fordi det har vært, og fortsatt er, en pandemi, som har fått flere til å tenke nytt om sykehus og smittevern, men også fordi det er en haug av utredningsprosjekter på gang. Folk med innblikk i prosessen kan fortelle om at viktige problemstillinger fra ulike fagmiljøer er blitt tatt inn i prosjekter som til slutt skal bli en del av det store prosjektet: Nye OUS. Mange gode påpekninger er visstnok kommet. Men: Det mangler angivelig en helhetlig oversikt over hva som anbefales gjort av endringer i de nye sykehusbyggene, og hva det eventuelt vil koste. Kort fortalt: Det gjøres mye bra, men vi vet ikke helt hva. Og da er det krise å sette igang forprosjektet uten oversikt.
Det er derfor varslene om gigantiske kostnadssprekker har kommet. For et prosjekt med en prislapp på godt over 32 milliarder kroner, burde det være verdt å lage en samlet kostnadsoversikt som ble offentliggjort. Fagforbundet, Sykepleierforbundet og Legeforeningen fraråder i ganske så sterke ordelaget forprosjekt før detaljene er samordnet, og før man har avklart avgjørende ting som:
1. Fordeling av akuttilbudet mellom Gaustad og Aker
2. Hva det eventuelt vil koste med de nødvendige endringene som er avdekket etter pandemien
3. Hva slags planer Oslo kommune har for å kunne ta imot pasienter raskere fra sykehus enn før
Ifølge fagfolkene finner de ikke tydelige svar på disse spørsmålene. Og da er det vanskelig å forstå at Helse Sør-Øst kan fortsette kjøre på.
Da tidligere direktør Bjørn Erikstein gikk av etter mistillit fra de ansatte, ble det uttalt at de ansatte skulle involveres på en bedre måte i prosjektet. Da ny direktør ble rekruttert internt, og han dessuten hadde vært blant motstanderne av prosjektet, virket det kanskje som om prosjektet skulle endre seg litt. Og at de ansatte og fagmiljøene skulle bli hørt.
Av rapportene om hvordan dette er gjort, kan vi se at ansatte er blitt involvert gjennom faggrupper som har laget de ulike rapportene som forbereder forprosjektet. Det er bra og viktig. Dessuten har OUS lagt opp til flere såkalte informasjonsaktiviteter for å fremme kunnskap og engasjement om Nye OUS. Dette har de blant annet gjort gjennom «generell bruk av sosiale medier, intranett og internett». Og de har laget en podcast, «Snakk om Nye Oslo Universitetssykehus». Det høres mer moro enn nyttig ut, sett utenfra, men det er da et forsøk på forankring.
Det har åpenbart verken stått på vilje eller kreativitet i forsøket på å snu den dårlige stemningen. Men problemet er hastverket Helse Sør-Øst har. Hva skal en OUS-direktør egentlig si når helseforetaket står så fast på Gaustad-planene? Og når staten har åpna lommeboka og roper «bygg!», så er det nok mer enn skammen som hindrer deg i å ta til orde for å snu.
Gaustad-planene skal åpenbart realiseres, koste hva det koste vil. Men det kan bli et ganske massivt regnestykke og en god del mer støy før vi ser gigantsykehuset ferdig. For her blir veien til mens man går. Og da blir det gjerne ganske dyrt og uoversiktlig. Motstanderne mener sykehusutbyggingen er et skandaleprosjekt før første spadetak. Helse Sør-Øst må faktisk rydde opp i kaoset før de får rett.
De sentrale spørsmålene som ansatte stiller må besvares av hensyn til Oslo-borgerne. Det gjøres ikke gjennom bruk av intranett og podcast, men gjennom en tydelig offentlig kommunikasjon. En gjennomgang av endringer i sykehusprosjektet og kostnader er det minste vi bør forvente å få for skattepengene våre. Og det må skje nå, før spaden er i jorda og bygg er revet ned.