Mangfold er avgjørende

PERSPEKTIV: Hvis alle vellykkede gründere er etnisk norske menn – setter det en standard.

De siste måneders debatt om rasisme og diskriminering har også kastet lys over det faktum at det er svært lite mangfold blant ledere i omtrent alle områder av det norske samfunnet. Dette gjør seg gjeldende i alt fra idrett, kultur, media- og kommunikasjonsbransjen, næringsliv og offentlig sektor.

At over 18 prosent av den norske befolkningen har innvandrerbakgrunn, gjenspeiles ikke i norske ledergrupper og styrerom.

Norsk arbeidsliv er svært nettverksbasert.

Les også: Hans Geelmuyden trekker seg: – Står du stille, blir du skutt

Det rekrutteres fra nettverk gjennom jobb, men også idrett, utdanning og andre interessefellesskap. Oppsiden er at det ofte fører til høy grad av tillit og omstillingsdyktighet, men samtidig blir det svært vanskelig for personer uten rett nettverk å komme seg inn i ledende posisjoner.

Det er også en fare for gruppetenkning og maktkonsentrasjon, som igjen kan føre til en blindhet for viktige ressurser utenfra.

En forutsetning for lederstillinger i både næringslivet og offentlig sektor er ledererfaring.

Den kan komme fra organisasjonsliv, men også det å etablere en bedrift kan gi både ledererfaring og nettverk som kan gjøre det lettere å hoppe over i andre lederstillinger. Vellykkede gründere endrer også hva vi forventer av en leder. Hvis alle vellykkede gründere er etnisk norske menn – setter det en standard.

Mange av de mest kjente blant norske bedriftsledere er gründere – Olav Thon, Bjørn Kjos, Petter Stordalen. Det er ikke så mange kvinner, og enda færre med minoritetsbakgrunn.

I en fremtid med nedtrapping av oljeinntekter og mer vektlegging av grønne næringer, er det viktigere enn noensinne at gründere i Norge lykkes. Suksessfulle gründere med vekst er også av stor betydning for å opprettholde en bærekraftig velferdsstat.

Ifølge NHO trenger Norge 600.000 nye arbeidsplasser de nærmeste årene om vi skal holde tritt med velstandsutviklingen. Personer med migrasjonsbakgrunn kan ha store nettverk internasjonalt som kan hjelpe norsk næringsliv ut av landet, eller skape et nytt marked.

Å åpne opp nye markeder vil fostre flere ledere med annen bakgrunn enn det vi ser i dag.

Les også: De rødgrønne lovte å redusere konsulentbruken i Oslo – økte med 400 millioner i fjor

Virkeligheten er mangfoldig og derfor er også mangfold avgjørende for å lykkes med å møte samfunnets utfordringer og markeder.

I Minotenk mener vi at en av nøklene til større mangfold i ledende posisjoner ligger i å dyrke frem flere suksessgründere med flerkulturell bakgrunn.

Allerede er hver 5. gründer i Norge innvandrer. Selv om mange av virksomhetene har en imponerende levedyktighet, har bedrifter i Norge en utfordring med å skape videre vekst.

De første årene i etableringen av en bedrift er kritisk, og kalles ikke uten grunn «blodbadfasen».

Derfor har Minotenk og Startup Migrants utviklet et intensivkurs for å støtte gründerspirer med minoritetsbakgrunn over noen av de barrierene som man kan møte på i etableringsfasen.

Tilbudet er gratis og målet er etter hvert å kunne nå ut til hele Norge. De neste månedene tilbyr vi kurshelger i både Oslo og Viken.

Et eksempel på en gründer som har sett et behov, identifisert et stort marked og gjort noe med det, er svenske Kotada Yonus. Han var en av foreleserne på det første kurset vi holdt i gründeretablering i fjor.

Yonus er medgründeren av Aktarr, Sverige største og hurtigst voksende arabiske nyhetsplattform.

Les også: – Det hadde vært upassende og katastrofalt om Biden ikke hadde valgt en farget kvinne

I Sverige har 8,2 prosent av befolkningen arabisk som morsmål. Yones tilbyr nyheter om det svenske samfunnet på arabisk og en plattform til diskusjon.

Tjenesten var allerede svært populær før covid-19 inntraff og hadde 300.000 unike lesere og 5,2 millioner interaksjoner i måneden. Noe som gjorde den til en av Sveriges største nyhetssider. Men da pandemien slo inn over oss, ble verdien av tjenesten som Yonus hadde utviklet enda mer åpenbar.

Viktig samfunnsinformasjon om covid-19 kan gjennom Aktarr nå ut til hele Sveriges arabisktalende befolkning.

Antall lesere økte med hele 150.000 bare de første to ukene, og den daglige interaksjonen på siden ble over tredoblet. Yonus forteller at målet med nyhetssiden er å gjøre det lettere for den arabisktalende svenske befolkningen å navigere i det svenske samfunnet.

Tjenesten er ikke bare en genial businessmodel, men har også en demokratisk funksjon som inkluderer arabisktalende svensker i storsamfunnets kommunikasjon. Under koronakrisen, ser vi at en slik kommunikasjon kan handle om liv og død.

Regjeringen i Norge har som eksplisitt mål å føre en næringspolitikk som gir gode rammer for gründere og oppstartsselskaper, slik at det skal være tryggere og enklere å skape nye og levedyktige arbeidsplasser.

For personer med innvandrerbakgrunn er det spesielt viktig å inkluderes i næringsapparatet og relevante nettverk.

Les også: «Kven er det eigentleg som er krenka her?»

Her kan alle som sitter i posisjoner i næringslivet gjøre en innsats. Det koster så lite å åpne ens nettverk for andre, men det kan gi veldig stor effekt.

NHO Gründer og de lokale næringslivsforeningene må bli bedre på å nå ut til gründere med innvandrerbakgrunn. Det er ikke nok å ha fokus på inkludering i allerede eksisterende bedrifter, men de må også å være med å gjøre den norske startup-scenen mer mangfoldig og nyskapende.