Harde tider

Kampen om dopapiret! Er det noen som husker den? Og samtidig den første betryggende vissheten om at de butikkansatte ikke kom til å ta jobben med seg hjem?

Et halvt år er allerede gått siden Norge ble stengt ned. Eller bare stengt, for å si det litt enklere. Det var vanskelig nok som det var. Bare ei uke eller to i forveien hadde vi flåsete sammenlignet koronasmitten med flåttsesongen, og følte oss fortsatt relativt trygge. Så kom regjeringens pressekonferanse med alle sine alvorlige formaninger, med den berømte avslutningen der de holdt på å håndhilse på hverandre likevel. Deretter startet debatten om korona skal skrives med c eller k først.

Fortsatt hadde vi ingen anelse om hva den nærmeste tida skulle bringe.

Les også: «Hvordan kan det å slippe far inn tidligere, medføre økt risiko for smitte?»

Jeg hadde flybillett til Vestlandet i påska. Høytida var fortsatt fire uker unna, og forhåpentligvis ville landet være tilbake i normalt gjenge til da. Den gang ei. I stedet brukte jeg den stille uka til lange byvandringer i Oslo, i bakgater der det var liten sjanse for å møte joggere.

Vi fikk en ny forståelse for viktigheten av mange yrkesgrupper. Heretter måtte sykepleiere og butikkpersonell tjene like mye som aksjemeglere og kommunikasjonsstrateger. «Om 100 år er allting glemt» pleide vi å si. Det skulle vise seg at et halvt år er mer enn nok. Det kan vel også manges private adferd i det siste tyde på.

Mange forsøkte å roe ned stemningen. «Det er bare eldre som dør». «Det hjelper å drikke klor». «Det er ikke verre enn vanlig influensa». Det skulle fort vise seg at koronaen til og med var verre enn influensere. Norge slapp likevel relativt lett unna i forhold til mange andre. Jeg kom meg til Vestlandet også etter hvert. Etter tre sommeruker i regn og 12 grader merket jeg at jeg begynte å klage over andre ting enn koronatiltakene. Etter et halvt år var vi ikke like redde. Vi rister riktignok på hodet av Donald Trump når han raljerer med mennesker med maske, men de færreste av oss bruker maske selv.

Les også: «Jeg så på Netflix i flere timer mens jeg overspiste sjokolade og strikket min første genser»

Vi har sett mange rare forsøk på å forklare oppblomstringen av smitte i det siste.

Søndagsstengte butikker! Nattestengte utesteder! Motstanden mot rasisme!!! Bompenger!!!! Mange ser sitt snitt til å kjempe for sine fanesaker nå. Den beste lærdommen vi har fått av koronatida er å være skeptisk til skråsikkerheten. Vi har hatt en allmenn forvirring om karantener, vaksiner, og mange store konspirasjonsteorier. Alle disse påstandene fra selvlærte forståsegpåere kommer bare til å bli overgått av etterpåklokskapen, når alle vet alt om korona innen kort tid.

Det siste nye fra forskningshold er at det kanskje ikke er så farlig å ta på ting som mange har fryktet. Hadde det bare vært farligere å ta på ting kunne vi i det minste benyttet anledningen til å forby elsparkesyklene. Til gjengjeld kan vi kanskje endelig slutte å vaske hendene?