Det er typisk norsk å være god, sa landsmoder Gro Harlem Brundtland i sin nyttårstale i 1992. Det var bare noen år etter at Olympiatoppen ble etablert på slutten av 80-tallet, og samme år som det ble 9 gull og 20 medaljer i Albertville-OL og to gull og sju medaljer i Barcelona-OL på sommeren.
På Idrettsgallaen ble Olympiatoppen og Johan Kaggestad hedret. Mange vil si for sent, etter at den legendariske treneren og sportsformidleren gikk bort i november i fjor. Det er ikke vanskelig å være uenig i, men lørdag 1. mars står likevel som et skinnende eksempel på hvor vellykket Olympiatoppen har vært.
Fra Gjermund Eggen i 1966 til Petter Northug i 2011: Kulturhistorie med og uten festesmurning (+)
Norsk idretts eksepsjonalisme kjennetegnes nå ved hvor enormt bredt den dekker. Fra det som tradisjonelt sett har vært norske folkesporter som langrenn, skihopp og skøyter, dominerer vi nå i så mange idretter både sommer og vinter, at det blir møtt med et skuldertrekk og «der kom det enda en nordmann ja» både her i landet og utenlands.
Tidligere i vinter skrev Reidar Sollie en kommentar om at våre idrettshelter har blitt mette, etter at skiskytterbrødrene Tarjei Bø og Johannes Thingnes Bø har bestemt seg for å legge opp. «At Norge tar medaljer i vintersport er blitt en del av hverdagen, og den kollektive samlingen om de store øyeblikkene vannes ut» var hans beskjed, og lørdag fikk vi egentlig et bevis på det.
Da Johannes Høsflot Klæbo gikk inn til sitt etterlengtede distansegull i VM på hjemmebane, og Norge attpåtil tok firedobbelt, var det mest snakk om hvor feilslått taktikken var fordi ingen prøvde å gå fra Klæbo som ble snakkisen. Ikke hvor eksepsjonelt bra det faktisk er at vi tok alle medaljene.
Les kommentar: Heltene er mette (+)
Senere på dagen gikk Jarl Magnus Riiber inn til sitt andre gull i VM, etterfulgt av Jens Lurås Oftebro som gikk et enormt langrenn og tok sølv for Norge. Og for å avslutte det hele tok kvinnelaget i skihopp Norges aller første laggull, slik at vi endte dagen med tre gull og seks VM-medaljer.
Norges hoppdamer satte seg som mål å vinne laggullet på hjemmebane helt tilbake i 2022, og siden den gang har Maren Lundby lagt opp og like før VM ble Thea Bjørseth stygt skadet og Silje Opseth har også slitt med skader og form. Dermed måtte to VM-debutanter inn på laget, for å sikre det store målet gjennom flere år, og de er vitner om hvor godt det gror i norsk idrett.
Det er jo en helt eksepsjonell VM-dag, og både i Granåsen og på torget i Trondheim fikk heltene våre den hyllesten de fortjener. Men i skyggen av det var det også en enorm idrettsdag som viser hvilken bredde det er i norsk idrett, som aldri må tas for gitt.
Les kommentar: Team Pølsas VM-kupp: Å bygge lagfølelse kan skape minner for livet (+)
I Heerenveen befestet Ragne Wiklund sin posisjon som verdens aller beste på distanse, da hun utklasset sine nederlandske konkurrenter i Thialf som er skøytesportens aller helligste. Wiklund vant også distansecupen sammenlagt for tredje året på rad, mens også Sander Eitrem vant distansecupen på 5000 meter da han ble nummer to i Heerenveen senere på dagen. Og snart er det VM på hjemmebane der og.
Som om ikke det var nok slo Søren Wærenskjold til og tok Uno X-lagets største triumf på sykkelsetet, da han spurtet inn til seier i vårklassikeren Omloop Het Nieuwsblad i Belgia der flere av verdens beste klassikersyklister stilte opp. I alpinbakken vant Henrik Kristoffersen både lørdag og søndag i Kranjska Gora, og på PGA Touren i golf leverte Kristoffer Ventura en runde det luktet svidd av.
Søndag skulle mange av dem i aksjon igjen, og dermed er det lett å tenke at dette bare var en enkel lørdag i mars, som fort blir glemt. Men vi må ikke ta de norske idrettsprestasjonene for gitt, bare fordi våre norske idrettshelter leverer uke ut og uke inn. Søndag ettermiddag var det også duket for en tradisjonell norsk-svensk duell mellom Therese Johaug og Frida Karlsson, der Ebba Andersson til slutt viste seg å være best og tok VM-gullet foran Johaug i en spurtduell.
Ingenting svir mer enn å tape for Sverige, men bare timer senere gikk Johaugs kusine Gyda Westvold Hansen inn til VM-gull i kombinert foran Ida Marie Hagen. Senere på kvelden fulgte Marius Lindvik opp med å vinne VM-gullet i normalbakken, for å legge på OL-gullet og skiflygningsgullet han allerede har. Og da var vi på toppen igjen.
Les kommentar: VAR-debatt uten fiskekaker: Bredden overkjørte toppklubbene (+)
Les også: Nummer én og verdensmester: Kan vi håpe på Heidi Weng? (+)
