Kommentar
Arven etter Jimmy Carter
Jimmy Carters død minner oss om at vi hadde behøvd flere av hans støpning i verden akkurat nå.
Jimmy Carter under valgkampanjen som førte til at han under valget i 1976 ble utropt til den 31. amerikanske presidenten. Hans innsats som fredsmekler og humanist på global basis lyser i dag sterkere enn presidentgjerningen.
USA som nasjon «vingler på kanten av en stadig dypere avgrunn», sa den tidligere presidenten Jimmy Carter etter stormingen av den amerikanske kongressen for fire år siden. 100 år gammel dør fredsprisvinneren på terskelen av et skjebneår. Nærmest som i en forutbestemt påminnelse om hvor skjørt demokratiet er, men også om at verden er så uendelig mye større enn det man kan få inntrykk av gjennom vår egen vestlige navlebeskuelse.
Mye kan sies om den religiøse peanøttfarmeren James Earl Carter jr.s gjerning i Det hvite hus. Demokraten fra Plains, Georgia, vant over motkandidaten Gerald Ford i en tid preget av uro, like etter Vietnam-nederlaget og Watergate-skandalen, hvor et sterkt klassedelt USA måtte stake ut ny kurs. Økt inflasjon, oljekrise, Sovjets invasjon i Afghanistan og gisselsaken i Iran gjorde at han fikk bare én periode, fra 1977 til 1981. Det er alt han gjorde i ettertid, som utgjør den virkelige arven etter USAs 31. president.
Fredsmeklerens ideelle organisasjon The Carter Center, stiftet sammen med kona Rosalynn Carter (1927–2023) i 1982, har arbeidet for ytringsfrihet og demokratiske verdier, for likestilling og representasjon på like vilkår. Spørsmålene rundt mental helse globalt og bekjempelsen av sykdommer har vært like viktig som klimaspørsmål og humanitær bistand i konfliktområder. Og fremst i rekken, humanisten Jimmy Carters innsats som fredsmekler og internasjonal valgobservatør.
