I disse dager lanseres tre nye nasjonale handlingsplaner mot gruppebasert fiendtlighet og diskriminering. Først ute var handlingsplanen mot antisemittisme, og snart kommer tilsvarende planer for å bekjempe muslimfiendtlighet og hets mot samer.
Behovet for slike handlingsplaner er prekært. Omfanget av antisemittisme og hets mot jøder har økt det siste året. Muslimfiendtlige holdninger har lenge vært på et alarmerende høyt nivå, og samehets og fordommer mot samer er fortsatt utbredt, særlig i Nord-Norge. Dette er ikke bare et samfunnsproblem, det er et grovt inngrep i enkeltmennesket trygghet og tilhørighet.
Historisk sett har sosial utestengelse vært forbundet med livsfare
Hets og diskriminering begrenser muligheten til å leve et fritt og likeverdig liv. Å oppleve avvisning eller utstøtelse, er en av de mest sårbare og angstfylte situasjonene et menneske kan stå i fordi det kolliderer så sterkt med vårt grunnleggende behov for tilhørighet. Historisk sett har sosial utestengelse vært forbundet med livsfare, noe som forklarer hvorfor det kan oppleves lammende og traumatisk å bli utsatt for rasistisk hets, vold eller diskriminering.
På tross av at vi i årevis har vært klar over skadevirkningene av fordommer, har vi ikke lykkes med å bekjempe dem. Mye tyder på at vi undervurderer kompleksiteten i fordommer. Under lanseringen av den nye handlingsplanen mot antisemittisme uttalte kommunalminister Erling Sande: «Mye av antisemittismen kommer av fordommer. Og vi vet hva som er aller mest effektivt mot fordommer: Det er kunnskap».
Forskning viser imidlertid at kunnskap ikke er nok. Fordommer har en sterk følelsesmessig komponent og er ofte fakta-resistente. Faktisk kan konfrontasjon med fakta forsterke eksisterende fordommer. Dette skyldes at hjernen vår synes det er ubehagelig å bli utfordret på våre oppfatninger, og forsøker aktivt å få bekreftet det vi er overbevist om at vi vet. Det er krevende å lage nye og mer nyanserte mentale kategorier i hjernen vår, så vi prøver gjerne å slippe unna. Men som med alt annet, blir det lettere med trening. Det gir gode fordeler for både oss selv og andre ved at vi handler mindre fordomsfullt og blir bedre på å mestre den sammensatte virkeligheten vi alle lever i, på en konstruktiv måte.
Les også: Hva hadde Einar Gerhardsen gjort? Han hadde støttet Jens Stoltenberg, skriver Lars West Johnsen
Fordommer oppstår fra vår naturlige tilbøyelighet til å kategorisere verden, for å gjøre den mer oversiktlig. I mange situasjoner er denne automatiseringen nyttig, men den kan også føre til feilaktige og urettferdige generaliseringer. Fordommer handler derfor ikke bare om hva vi tror vi vet – de er like mye preget av følelser som frykt, avsky eller mistenksomhet. Disse følelsene er dypt rotfestet, ofte ubevisste, og har vist seg vanskelige å endre.
Den første handlingsplanen mot muslimfiendtlighet fra 2020 anerkjente at fordommer mot muslimer er et reelt og økende problem i Norge, og satte i gang en rekke tiltak for å motarbeide dette. Likevel har vi fire år senere ikke sett en reduksjon i omfanget. Fremdeles har nærmere én av tre nordmenn utpregede negative fordommer mot muslimer. Dette illustrerer hvor seiglivede fordommer kan være. Det understreker også viktigheten av at tiltak som settes inn, faktisk er i stand til å oppnå reduksjon i negative fordommer.
Fordommer kan endres, men det krever en tilnærming som både tilbyr alternative kategoriseringer av kunnskap slik at vi klarer å se enkeltindivider uten å automatisk tillegge forutinntatte egenskaper og forestillinger vi forbinder med en gruppe. Samtidig må det skapes rom for empatiske og positive følelser knyttet til mennesker med ulike bakgrunner, som en motvekt mot skepsis og frykt.
En kjent psykologisk teori går ut på at sosial kontakt mellom mennesker med ulik bakgrunn kan redusere fordommer. Når man møtes som medmennesker, oppdager vi ofte raskt at vi har mer til felles enn det som skiller oss. Det åpner også for at den kategoriske kunnskapen vi har om noens gruppebakgrunn blir mer nyansert og sammensatt - slik vi mennesker faktisk er, og vi gjør oss mellommenneskelige erfaringer som kan gi positive og empatiske følelser. Det er imidlertid avgjørende at disse møtene foregår i ordnede og trygge former, uten stress og konflikter. Premisset må være at en møtes om likeverdige mennesker.
Les også: Mens Joe Biden forsvinner i solnedgangen, akter Xi Jinping å bli på Kinas og verdens store scene i mange år til, skriver Torbjørn Færøvik
Bakgrunnen for at slike mellommenneskelig møter og opplevelser kan redusere fordommer antas å være fordi det reduserer følelsen av frykten for det ukjente. Vi mennesker kan være skeptiske og negativt innstilt til mennesker vi har lite kontakt med, uten at vi er bevisst på det. Så hvordan skal vi kunne sette disse teoriene ut i praksis?
Skolen får mye plass i handlingsplanene, dette er en fellesarena som er forpliktet til å jobbe mot fordommer og diskriminering gjennom å fremme demokratiske verdier og holdninger. Her bør skolene få de riktige ressursene og verktøyene for å lykkes med å redusere fordommer på en måte som virker.
Tiltak som tilrettelegger og muliggjør mangfoldige og positive menneskemøter bør derfor prioriteres i mye større grad i handlingsplanene. Det gjelder særlig produksjon av konkret læringsmateriell i form av nettressurser, bøker eller filmer, som kan være lett tilgjengelige for å jobbe mot fordommer og diskriminering i skolen og andre fellesarenaer, men også tiltak som muliggjør direkte menneskemøter, som samiske, jødiske og muslimske veivisere.